Tegning i et vindu i Trondheim, der studien er gjennomført. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB
Psykiske lidelser økte ikke under første del av pandemien
I flere land har andelen med psykiske lidelser gått kraftig opp under første del av koronapandemien. Nå viser en norsk studie det ikke er slik her i landet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Studien er utført av Folkehelseinstituttet (FHI). Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe.
Ifølge FHI viser studier fra flere land til dels dramatiske økninger i andelen voksne som rapporterer høye nivåer av psykiske plager de første månedene av pandemien.
2.000 i Trondheim
– Vi fant stabile nivåer av psykiske lidelser, selvmordstanker og selvmord i befolkningen de første seks månedene av koronapandemien sammenlignet med nivået rett før pandemien, sier Ann Kristin Knudsen, seniorforsker ved FHI.
Studien tar for seg endringer i forekomst av psykiske lidelser blant 2.000 personer i Trondheim. Dette er den første studien som har kunnet se på diagnostiserbare psykiske lidelser fremfor mer allmenne psykiske plager under pandemien, ifølge instituttet.
Nedgang i mars
Andelen som ble funnet å ha psykiske lidelser endret seg slik i 2020:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen* Februar (før koronapandemien kom til Norge): 15 prosent
* Mars-april: 8 prosent
* Juni-juli: 14 prosent
* August-september: 12 prosent
Vanskelig å forklare
– Nedgangen i psykiske lidelser i mars-april er vanskelig å forklare, sier seniorforskeren.
Det har imidlertid vært spekulert i om nedstengingen av samfunnet førte til lavere stress generelt i den perioden. Det kan også være at folk mobiliserte ekstra i den ekstraordinære situasjonen vi opplevde da.
Men foreløpig vet forskerne lite om faktorer som kan ha hatt beskyttende virkning på den psykiske helsen i denne perioden.
