Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Minst 22 iranske militssoldater ble i forrige uke drept i et amerikansk angrep i Syria. USA bekreftet at det var de som sto bak angrepet, og opplyste at det skjedde i samråd med allierte.
Mye tyder på at det amerikanske angrepet skjedde fra fly- og dronebasen Ain al-Asad vest i Irak, der norske styrker er stasjonert.
Basen ble i morgentimene onsdag utsatt for et rakettangrep, trolig et svar på det amerikanske angrepet i Syria.
Rødt krever nå svar fra regjeringen om Norge ble konsultert før det siste amerikanske angrepet mot iranske mål i Syria, og om angrepet skjedde fra flybasen som voktes av soldater fra Telemark bataljon.
De norske styrkene inngår i Operation Inherent Resolve (OIR), den USA-ledede koalisjonen som siden 2014 har bistått Irak med å bekjempe den ytterliggående islamistgruppa IS.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRundt 70 norske soldater deltok på det meste i opplæringen av irakiske regjeringsstyrker, men opplæringen ble stanset i fjor som følge av koronapandemien. Rundt 30 soldater er nå tilbake og bidrar ifølge Forsvaret med sikring av Ain al-Asad-basen.
Det framstår som noe uklart hvordan USAs angrep mot sjiamuslimsk, iransk milits i Syria, som kjemper på president Bashar al-Assads side, faller innenfor mandatet til OIR, som er å bekjempe sunnimuslimske IS.
Basen ble også utsatt for et rakettangrep i januar i fjor, åpenbart som hevn for at USA få dager tidligere hadde likvidert den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMQ-9 Reaper-dronen som drepte Soleimani ble sendt fra Ain al-Asad-basen.
Norge ble ikke konsultert før drapet på Soleimani, noe Rødt-leder Bjørnar Moxnes den gang karakteriserte som «en uakseptabel likegyldighet til norske soldatliv fra USAs side».
Artikkelen fortsetter under annonsenOver 30 amerikanske soldater fikk diagnosen traumatisk hjerneskade etter rakettangrepet i januar 2020, men ingen av de rundt 70 norske soldatene som da befant seg på basen ble såret.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fordømte aldri likvideringen av Qasem Soleimani, som ifølge FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnès Callamard, var ulovlig.
Søreide opplyste den gang at hun ikke kjente bakgrunnen for amerikanernes aksjon, men at Norge hadde bedt USA om mer informasjon om dette. Det er ikke kjent om Norge i ettertid fikk slik informasjon og hva den i så fall inneholdt.
