Klart for nye runder om ulvestriden i Høyesterett

Høyesterett skal behandle anken over dommen fra Borgarting lagmannsrett som kom i januar i fjor. Her fikk WWF Verdens naturfond medhold i at to av tre vedtak om felling av ulv i 2017 var ugyldige.

– Lagmannsretten ga oss medhold i flere vesentlige deler av saken. For eksempel viser dommen at myndighetene har senket terskelen for å skyte ulv mye mer enn det lovverket gir dem anledning til. Den viser også at det at ulven beveger seg ut av ulvesonen, i seg selv ikke er nok til at den kan skytes, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Miljøorganisasjonen har likevel tatt saken til Høyesterett. De mener dommen fra lagmannsretten ikke gir avgjørende svar på spørsmål om sikkerheten for sårbar natur i Norge.

Tre ulvevalper

Motparten, som også anket saken til Høyesterett, er Klima- og miljødepartementet med partshjelp av Norges Bondelag, Norskog, Norges Skogeierforbund og Utmarkskommunenes Sammenslutning.

Lagmannsretten fastslo at vedtakene fra 1. desember 2017 og 7. februar 2018 om lisensfelling i Julussa- og Osdalen-revirene og felling av tre ulvevalper i de samme revirene var ugyldige. Men streifvedtaket fra 1. desember 2017 er gyldig, fastslo lagmannsretten.

Retten mener vedtaket som var begrunnet med behovet for å redusere faren for alvorlig skade på beitedyr og husdyr, var innenfor lovbestemmelsens rammer. De tre dommerne delte seg i et flertall og et mindretall.

Behandlingen av ankesaken i Høyesterett går i fem dager fra onsdag 3. mars til tirsdag 9. mars.

Miljøministeren

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier nå at han ser fram til å få en klargjøring fra Høyesterett.

– Staten anket dommen til Høyesterett fordi vi mener vedtakene om lisensfelling av flokkene Osdalen og Julussa er innenfor lovens rammer. Mange har sterke meninger om hvor mye ulv vi bør ha i Norge. Men uavhengig av om man er for eller mot lisensfelling av ulv, må vi ha klarhet i hvilke rettslige rammer som gjelder, sier han.

Vinteren 2017 og 2018 ga de regionale rovdyrnemndene tillatelse til å felle inntil 50 ulver. Etter en klage til Klima- og miljødepartementet ble den totale kvoten redusert til 42 ulver. Blant ulvene som ble felt, var 19 dyr i flokkene i Osdalen og Julussa, som holdt til på grensa til ulvesonen. Tre av dyrene ble skutt innenfor ulvesonen.

Ulvesonen er det området hvor Stortinget har bestemt at ulven skal ha sitt leveområde.

Flertall i Stortinget

Norges Bondelag sier det er riktig å få en avklaring av i hvilken grad ulvestammen kan forvaltes i tråd med vedtatt politikk. De understreker at Staten fikk støtte i dommen på at det kan skytes streifulv på grunn av skadepotensial utenfor ulvesonen.

– Skulle staten tape, setter det i praksis stortingsforliket fra 2016 ut av funksjon. I så fall forventer vi umiddelbare politiske initiativ for å ivareta stortingsflertallets vilje i rovdyrpolitikken, sier talsperson og rovviltansvarlig Erling Aas-Eng i Bondelaget.

WWF mener at det vil være lite som hindrer samme behandling for andre arter hvis det blir greit å holde ulven nede på det de sier er varig kritisk truet nivå.

– Denne saken handler om mer enn bare ulv. Høyesterett må ta stilling til hvilke forpliktelser Norge har for å ta vare på alle arter og all natur som hører hjemme i Norge, sier Karoline Andaur.