Regnskogfondet skuffet over at nordmenn ikke er så opptatt av regnskogsaken

Statsminister Erna Solberg besøkte regnskogen i Amazonas i april 2018. I 2019 ble Amazonasfondet lagt ned. Gjennom ti år har Norge gitt 8,3 milliarder kroner til arbeidet med å redusere hogst av regnskog. Foto: Tore Meek / NTB
Statsminister Erna Solberg besøkte regnskogen i Amazonas i april 2018. I 2019 ble Amazonasfondet lagt ned. Gjennom ti år har Norge gitt 8,3 milliarder kroner til arbeidet med å redusere hogst av regnskog. Foto: Tore Meek / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordmenn er ikke lenger europamestre i å være opptatt av hvordan avskogingen i Amazonas kan bremses, viser en undersøkelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Innbyggere i tolv europeiske land er blitt spurt om sine holdninger til avskoging av Amazonas i Brasil, frihandelsavtalen Mercosur og klimafinansiering.

Når det gjelder støtten til ideen om å bidra med penger til regnskogbevaring i andre land, er vi nordmenn bare gjennomsnittlig positive til dette sammenlignet med andre europeiske land.

– Det er både overraskende og skuffende. Spesielt siden Norge i mange år har deltatt i prosjekter for finansiering av regnskogsarbeidet og aktivt støttet det internasjonale arbeidet. Vi trodde nordmenn var mer opptatt av dette og kjente problemstillingene bedre, sier leder for politikk i Regnskogfondet, Anders Haug Larsen.

Han tror en årsak er at oppmerksomheten om avskoging i Amazonas er blitt mindre.

I Norge svarer to tredeler at frihandelsavtalen bør stanses til avskogingen av Amazonas er stoppet. I de andre landene i Europa svarer tre firedeler at avtalen må stanses. Andelen nordmenn som svarer at de ikke vet hva de mener om saken, er større enn ellers i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Også i Norge er motstanden mot å ratifisere Mercosuravtalen så lenge avskogingen fortetter betydelig. Vi tror grunnen til at noe færre svarer ja på dette i Norge enn i øvrige EU-land, er at det inntil videre har vært mindre offentlig debatt om denne avtalen her i Norge, sier Anders Haug Larsen i Regnskogfondet.

Ikke ratifisert

I juli i 2019 ble det inngått en frihandelsavtale mellom EU-landene og Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Den er fortsatt ikke ratifisert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Europeiske ledere har tydelig sagt at avskogingen i Amazonas må stanse før det blir aktuelt å ratifisere avtalen, sier Larsen i Regnskogfondet.

Han viser til at Norges arbeid med avtalen, som egentlig skulle ha vært lagt fram for Stortinget, også har stått stille. Norge inngikk avtalen, som et av Efta-landene, i august.

Nå venter regjeringen på hva som skjer med arbeidet i EU. Næringsminister Iselin Nybø (V) sier det fortsatt jobbes med teksten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I denne vurderingen vil det også bli sett hen til den pågående diskusjonen mellom EU-kommisjonen og Mercosur vedrørende avskoging og urfolks rettigheter, noe som vil være av betydning for signering og ratifikasjon av EUs frihandelsavtale med Mercosur. Norge vil sammen med de øvrige Efta-landene følge EUs initiativ nøye, sier Nybø.

Amazonasfondet

Avskogingen i Amazonas går stadig raskere. I 2020 var andelen avskoging i Brasil den høyeste man har sett de siste tolv årene.

Norge har mellom 2008 og 2019 bidratt med hele 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet i Brasil. Målet er å bremse hogsten i Amazonas som et ledd i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser.

Utbetalingene til Amazonasfondet ble stanset i juli 2019 etter at landets høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro la ned styret for fondet og gjenåpnet for hogst og gruvedrift i regnskogen.