Forsker pessimistisk: Vi må trolig bruke munnbind i to år til

Hovedårsaken er at coronaviruset stadig muterer, noe som skaper utfordringer i forhold vaksinenes effektivitet og evne til å beskytte mot smitte og sykdom.

– Vi har kommet langt, og coronaen vil trolig være et mindre problem til høsten og neste vinter. Men det trengs mer hvis vi skal nå målet vårt. Det er ikke bare vaksinene som kan redde oss. For eksempel tror jeg absolutt at vi må bruke munnbind de neste årene i de kalde månedene, sier Kristian G. Andersen, fra forskningsinstituttet Scripps Research i California, til Politiken.

AstraZeneca-forsinkelse skaper problemer for regjeringens vaksine-mål

LES SAKEN

Vaksine-trøbbel

Norge vil få vaksiner gjennom deltakelse i EUs innkjøpssamarbeid. Dersom alle vaksinene som EU har avtale om blir godkjent, får Norge tilgang på tre ganger så mange vaksiner som vi trenger, ifølge regjeringen.no.

Men vaksineringen mot covid-19 blir nå trolig vesentlig forsinket etter at Norge får rundt en million færre doser av AstraZeneca-vaksinen i februar enn ventet. Det betyr at den voksne befolkningen i Norge neppe vil være ferdig vaksinert før sommeren.

Både Pfizer og AstraZeneca har hatt problemer med produksjon og leveranser, og EU har kritisert AstraZeneca for en forsinkelse i leveringen av sin vaksine.

Hvordan vil corona­viruset utvikle seg i framtiden?

LES SAKEN

Mer normalitet vil kreve bruk av hurtigtester

Det store spørsmålet er hvordan hverdagen vil se ut den dagen majoriteten i befolkningen er vaksinert, og om det vil kunne åpne for færre restriksjoner, mer sosial omgang og mindre behov for beskyttelse.

– Før vi virkelig åpner samfunnet på nytt, må vi bruke hurtigtester hjemme for å sikre at vi ikke blir smittet med coronavirus når vi går inn på en restaurant eller bar, mener forskeren Kristian G. Andersen.

I mellomtiden kommer rapporter om muterte virus som blir stadig mer dominerende. Både den britiske, den sør-afrikanske og den brasilianske varianten sprer seg nå i flere land, noe som har resultert i en raskere spredning enn tidligere.

Frps og KrFs velgere mest skeptiske til koronavaksinen

LES SAKEN

Kappløp med tiden

Etter et utbrudd av muterte virus i Nordre Follo innførte norske myndigheter de strengeste tiltak siden pandemien startet 12. mars i fjor. Om lag 1,5 millioner nordmenn er nå direkte berørt av de siste tiltakene for å begrense smittespredningen.

Samtidig pågår et intenst kappløp med å vaksinere befolkningen før nye dominante virusvarianter får fotfeste. I flere land er dødstallene svært høye og smitten brer seg urovekkende raskt.

Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvordan de nye mutasjonene vil påvirke vaksinenes evne til å beskytte og forhindre smitte, men ifølge vaksineprodusenten Moderna er deres vaksine effektiv mot både den britiske og den sørafrikanske virusmutasjonen, viser en studie.

Likevel utvikler selskapet nå en ny utgave av vaksinen som kan bli brukt som en forsterker.

– Vi gjør det i dag for å være foran kurven dersom det skulle være nødvendig, sier Modernas sjefmedisiner Tal Zaks, ifølge New York Times.

Professor med vaksine-advarsel: – Kan gi sterkere mutasjoner

LES SAKEN

– Vil fortsatt være en stor gunstig effekt av å bli vaksinert

Professor og immunolog ved Institutt for molekylærbiologi og genetikk ved Aarhus universitet, Rune Hartmann, fastholder at vaksinering er det eneste håpet vi har selv om viruset muterer så mye at det påvirker vaksinens effektivitet.

– Hverken jeg eller mine kolleger forestiller oss at vi vil oppdage at vaksiner er totalt ineffektive fordi nye varianter kan begynne å bli dominerende. Det vil fortsatt være en stor gunstig effekt av å bli vaksinert, sier professor Hartmann til Berlingske.

På verdensbasis har antall coronasmittede nå passert 100 millioner, ifølge Worldometer. Over 2,1 millioner mennesker er bekreftet døde som følge av coronaviruset.

Forskere: Coronavaksinen kan gi dårlig beskyttelse mot mutasjoner

LES SAKEN