Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I 48 av disse sakene ble de tiltalte dømt til ubetinget fengsel. Disse sakene ble sendt til Gjenopptakelseskommisjonen.
Noen av sakene som er gjennomgått, fyller ikke vilkårene for gjenåpning, det vil si en ny runde i rettsapparatet, ifølge setteriksadvokaten.
– Vi har vurdert 27 saker som uaktuelle for gjenåpning da vilkårene for gjenåpning er vurdert ikke å være til stede, sier setteriksadvokat Henry John Mæland til NTB.
Disse sakene vil dermed ikke bli begjært gjenåpnet av påtalemyndigheten.
– Typisk for de sakene som er vurdert som ikke aktuelle for gjenåpning er at kun en mindre del av de pådømte forholdene er berørt av rettsanvendelsesfeil. En fornyet domstolsbehandling av sakene antas derfor ikke å ville føre til anvendelse av en mildere strafferegel eller vesentlig mildere straff, sier Mæland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSetteriksadvokaten har vurdert gjenåpning av i overkant 80 saker med rettskraftig dom knyttet til arbeidsavklaringspenger og EØS-regelverket. 55 saker er vurdert å fylle vilkårene for gjenåpning på grunn av rettsanvendelsesfeil. Gjenopptakelseskommisjonen har så langt gjenåpnet 18 saker.
Så langt har kun én av dem som har blitt urettmessig dømt for trygdesvindel i Nav-skandalen, fått dommen omgjort.
En av de gjenåpnede sakene er for tiden til behandling i Høyesterett som har besluttet å forelegge de EØS-rettslige spørsmål som saken reiser for Efta domstolen for rådgivende uttalelse.
De øvrige sakene er stilt i bero i påvente Høyesteretts avgjørelse. En slik avgjørelse forventes å foreligge i løpet av mars-april, opplyser Mæland.
Myndighetene har erkjent at reglene ble brutt fra 1. juni 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft, og fram til i høsten 2019, da trygdeskandalen var et faktum.
