Baneheia-produsenter kartla alle vitnene i en av Norges mest rystende drapssaker: – Har gjort noen nye funn

<p>Tirsdag er det premiere på «Baneheia - kampen om sannheten» på Discovery+. Ikke alle har ønsket dokumentarserien velkommen, og spesielt ikke familien til de drepte jentene.</p>
Tirsdag er det premiere på «Baneheia - kampen om sannheten» på Discovery+. Ikke alle har ønsket dokumentarserien velkommen, og spesielt ikke familien til de drepte jentene. Foto: Discovery

– De som mener dommen er riktig og de som mener den er feil kan lese samme DNA-rapport og komme frem til helt motsatt konklusjon, sier produsent Kelly Lillesund.

Tirsdag 12. januar har den omdiskuterte og kritiserte dokumentarserien «Baneheia - kampen om sannheten» premiere på Discoverys strømmetjeneste Discovery+.

Det er nå 20 år siden Baneheia-drapene, da de to unge jentene Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Året etter ble Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen dømt. Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig, og har forsøkt å få saken gjenopptatt en rekke ganger.

Produsenten bak dokumentarserien, Kelly Lillesund i Monster, forteller at redaksjonen — som på det meste har bestått av 12 journalister og regissører — startet arbeidet for ett år siden. Ifølge Lillesund, som også stod bak «Drapet i Holmenkollen» for Discovery, har redaksjonen gjort grundig research av etterforskningen, bevisene, rettsprosessene og gjenopptakelsesprosessen.

– Vi ønsket å gå grundig inn på bevisgrunnlaget for dommen mot Viggo Kristiansen. Ved å gå dypt inn i bevisene viser vi også frem gråtonene, og skaper en større forståelse av hvorfor bevisvurdering er vanskelig. Vi er inne på temaer som «hva skal til for å dømme en tiltalt», sier Lillesund til Kampanje.

Hun sier at det at Gjenopptakelseskommisjonen har brukt mer enn to år på å behandle den siste begjæringen fra drapsdømte Viggo Kristiansen, også har vært en stor del av motivasjonen bak dokumentarserien.

– Vi ønsket å følge prosessen dokumentarisk og få et glimt inn bak kulissene, sier Lillesund, som mener at debatten om drapssaken stadig blir mer polarisert.

– De som mener dommen er riktig og de som mener den er feil kan lese samme DNA-rapport og komme frem til helt motsatt konklusjon. Vi ser at de møtes i kommentarfeltene, og slenger påstander mot hverandre.

Avviser gjenopptakelse etter Mysteriet Marianne: - Bidrar ikke til politiets arbeid

– Har gjort noen nye funn

Lillesund forteller at flere politikilder medvirker i dokumentarserien, og at de har vært opptatt av å intervjue både «de som mener at dommen er riktig, og de som mener at dommen er feil».

– Vi følger prosessen rundt gjenopptakelsen, og forsvarerteamet til Viggo Kristiansen medvirker. I tillegg forteller Viggo Kristiansens familie for første gang sin unike historie, og vi får innblikk i hva det er som gjør at de kjemper for å få saken prøvd på nytt i rettssystemet, sier hun.

Kelly Lillesund har vært produsent for dokumentarserien i Monster. – Vi har vært sobre i fortellerspråket, og var fra starten klare på at det ikke ville bli aktuelt å dramatisere noen hendelser i saken, sier hun. Foto: Ingerid Medhus
Kelly Lillesund har vært produsent for dokumentarserien i Monster. – Vi har vært sobre i fortellerspråket, og var fra starten klare på at det ikke ville bli aktuelt å dramatisere noen hendelser i saken, sier hun. Foto: Ingerid Medhus

– Kan publikum vente seg nye opplysninger?

Et av de mest omfattende researchprosjektene våre var å kartlegge alle vitner som var i Baneheia den dagen drapene skjedde, å kartlegge deres bevegelser og observasjoner, og kryssjekke dem mot andres observasjoner. Der har vi fått veldig god oversikt, vi har gjort noen nye funn og dette viser vi frem i serien i form av kartillustrasjoner. Også når det gjelder etterforskningen har vi gjort grundig research, og der vil det være informasjon som ikke var kjent fra før. Vi viser mye arkivmateriale fra tv-sendinger, slik at seeren kan følge saken kronologisk, og se hvordan den utspilte seg den gang. I tillegg er det kilder som belyser saken på en ny måte, sier Lillesund.

Les også: Tidligere politileder mener TV 2s Baneheia-podkast aldri burde vært publisert

– Har hatt de etterlatte i tankene

Fagbladet Journalisten har tidligere skrevet om at både TV 2 og NRK har takket nei til å lage dokumentarserie basert på boka, og at Aftenpostens planer om å lage en podkast om saken ble skrinlagt.

Det var 19. mai 2000 at Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen ble funnet drept i Baneheia i Kristiansand. Foto: Lise Åserud / NTB
Det var 19. mai 2000 at Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen ble funnet drept i Baneheia i Kristiansand. Foto: Lise Åserud / NTB

Ada Sofie Austegard, Sofies mor og generalsekretær i Stine Sofies stiftelse var også kritisk til at TV 2 har laget en podkast om saken, og har tidligere reagert på at det lages underholdning av denne og andre drapssaker. Austergard stilte seg også kritisk til at Monster har tatt i bruk Bjørn Olav Jahr, forfatteren bak boka «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet», som konsulent.

– Jeg er ikke alene om å mene at det er faktafeil og spekulasjoner i boka til Bjørn Olav Jahr. Da er det ikke riktig at en TV-kanal skal bruke ham som kunnskapsgrunnlag for en dokumentarserie, har Austegard tidligere uttalt.

– De etterlatte er kritiske til dokumentarserien - hvilke etiske vurderinger har dere tatt?

– Det har vært viktig for oss at det vi forteller skal være relevant for å gjøre seg refleksjoner rundt rettssikkerhet. Derfor er det etterforskningen og bevisene som lå til grunn for dommen som er vårt fokus. Vi har vært opptatt av at faktainformasjon som blir presentert er korrekt, så vi har gått mange runder på hva som skal formidles og på hvilken måte. Vi har vært sobre i fortellerspråket, og var fra starten klare på at det ikke ville bli aktuelt å dramatisere noen hendelser i saken, sier Lillesund.

Lillesund sier at selv om de etterlatte ikke medvirker i dokumentarserien, så har teamet hatt dem i tankene når de har tatt valg om hva som skal fortelles og hvordan.

– Vi har vært tro mot å fortelle det som er relevant i et rettssikkerhetsperspektiv, for å forstå saken, bevisene og dommen. Når historien om forsvinningen fortelles, er vi opptatt av å se saken «utenfra», gjennom blikket til letemannskap, journalister som dekket saken, og samfunnet for øvrig, sier hun.

Saken ble først publisert på Kampanje.com

Personvernpolicy