Skepsis til nytt klimaforlik

– Vi vet at næringslivet, samfunnet og arbeidslivet kommer til å bli grønnere. Da må vi samle oss om de store, langsiktige linjene på klima, energi og industri, sier NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid til NTB.

Han mener det er opplagt opposisjonen bør inviteres til forhandlinger om et bredt klimaforlik når regjeringen fredag legger fram sin nye klimaplan for perioden 2021–2030.

Det bedriftene trenger, er langsiktig styring, understreker han. Og da trengs både brede politiske forlik og forpliktende samarbeid med næringslivet.

– Norge har god erfaring med brede forlik på de store samfunnsendringene.

Annerledes plan

Både i 2008 og 2012 ble det inngått brede forlik om klimapolitikken.

Men i det politiske miljøet er meningene delte om hvor vellykket det har vært, og i regjeringsapparatet er det sterke motforestillinger mot å invitere til et nytt forlik nå.

Statsminister Erna Solberg (H) mener tidligere klimaplaner også har vært annerledes enn den planen som nå legges fram. Ifølge henne har forhandlingene tidligere i stor grad dreid seg om å nå enighet om målene, mens tiltakene har vært ganske vage.

– Dette er en mer konkret tiltaksplan, og målet er allerede vedtatt. Vi har et utslippsbudsjett vi skal gjennomføre. Det er ganske nye rammebetingelser for hele politikken, sier Solberg til NTB.

Hun understreker at det nå må bli opp til Stortinget å vurdere hva som er riktig.

– Vi må være åpne for en diskusjon rundt dette. Men de forrige forlikene var mye løsere i kanten, sier Solberg.

– Jeg er helt sikker på at vi kan bli enige om mange tiltak. Men å bli enige om alle, det får vi se. Dette er en mye mer konkret plan, sier hun.

Støre peker på Frp

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sier han i forrige stortingsperiode flere ganger inviterte regjeringen til diskusjoner om et nytt klimaforlik. Men dette ble konsekvent avvist av Solberg.

– Fra det vi vet, er det Frp som er klimapartneren til regjeringen, konstaterer Støre.

Han har ingen tro på at regjeringen vil skifte strategi nå.

– Jeg tar til etterretning at Fremskrittspartiet har valgt regjeringen, og regjeringen har valgt Fremskrittspartiet. Da er de partnere. Og det blir også resultatet på klima.

Vil ha medvirkning

Hovedorganisasjonen Unio mener også arbeidstakerorganisasjonene må trekkes inn i behandlingen av klimameldingen.

– Skal vi lykkes i klimapolitikken, må politikerne ha folk med seg, ikke mot seg, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

– All historisk erfaring viser at store omstillinger skjer best i samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Det gjelder i høyeste grad også i den grønne omstillingen, sier hun.

Ikke-kvotepliktig sektor

Det overordnede målet i den nye klimaplanen er å kutte utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030.

Skal dette målet nås, må utslippskuttene bli 16,6 millioner tonn større akkumulert i perioden 2021–2030 enn det man ville oppnådd med dagens politikk.

I ikke-kvotepliktig sektor ligger transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri.

Til sammen er det snakk om omtrent halvparten av klimagassene som slippes ut i Norge.