Konfliktrådet: Corona ga ikke økning i nabokonflikter

Er naboens glade barn på trampolinen søte små i aktivitet eller drittunger som aldri holder opp å bråke? I år kan det hende vi har latt dem få ha litt mer spillerom enn vanlig. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Er naboens glade barn på trampolinen søte små i aktivitet eller drittunger som aldri holder opp å bråke? I år kan det hende vi har latt dem få ha litt mer spillerom enn vanlig. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har vært tettere på naboen hjemme og på hytta store deler av 2020. Likevel har færre nabokonflikter havnet i Konfliktrådet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med mindre det kommer et skred av klager på sjenerende julelys og overdreven utepynting på tampen av året, har det dermed ikke gått som Konfliktrådet forsiktig ymtet frampå om i april:

Da trodde de det kunne bli flere nabokonflikter i år som følge av at vi gnisser innpå irriterende naboer, og la ut råd om hvordan man kunne forebygge nabokrangler.

Nedgang

I stedet har det gått motsatt vei.

– Totalt sett har konfliktrådene hatt en nedgang i antall saker i 2020. Det gjelder både for sivile saker, inkludert nabokonflikter og hyttekonflikter, og straffesaker, sier medieansvarlig Gro Jørgensen i Konfliktrådet til NTB.

Covid-19-pandemien har medført mindre kriminalitet og færre anmeldelser, så at det er færre konfliktrådssaker totalt sett, er kanskje ikke så underlig.

Men hva med naboene? De som skråler og gnåler på balkongen og i hagen, klipper hekken for mye eller for lite, har en gneldrende bikkje eller kjøper seg en gaulende hannkatt som holder hele nabolaget våken om natta?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppleves som trivielle

Sakstall for nabokonflikter i 2020 i forhold til tidligere år, er ikke helt sammenlignbare siden kategoriseringen er blitt annerledes. Likevel tyder alt på en markert nedgang i antall nabokonflikter.

I 2019 ble det registrert i alt 666 såkalte nærmiljøkonflikter, som omfatter både nabokonflikter og husdyrhold. Ved utgangen av november i år er det registrert 549 tilsvarende konflikter. 452 av disse er nabokonflikter, mens 97 har med husdyrhold å gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jørgensen tror coronapandemien har ført til at slike konflikter kanskje oppleves som mer trivielle.

– Når det gjelder sivile saker – nabokonflikter – er det kanskje slik at slike konflikter blir små i forhold til den alvorlige situasjonen vi alle har vært og til dels fremdeles er oppe i, foreslår han, men understreker at de ikke har undersøkt med folk hvorfor konfliktnivået har gått ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sesongbasert klaging

Nabokonflikter hjemme og på hytta følger årstidene, som trefelling og klipping av hekk på våren, eller strøing av grus og snømåking på felles vei en kald vintermorgen.

– Noen av de klassiske konfliktene er mer vanlige i boligområder, som støy fra barn som hopper på trampoline, tomtegrenser, epler eller blader som faller ned i hagen hos naboen. Andre konflikter er mer vanlig i leiligheter, som fest og høy musikk, ølflasker og sneiper på naboens balkong fra overetasjen – og ikke minst bruken av fellesarealer med søppeloppsamling og bleieposer i trappeoppgangen, sier Jørgensen.

Kort oppsummert: Det som tolkes som generelt plagsom eller hensynsløs atferd fra naboens side – og bråk.

Når det gjelder dyrehold, er det særlig hunder som bjeffer til alle tider og aggressive hunder vi klager på, men heller ikke her har vi klaget mer i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye tider

Da Norge stengte ned, ble det full stans også for meklingene i Konfliktrådets tolv råd, men de var oppe igjen i rekordfart på nett og via telefon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi hev oss rundt på 14 dager, forberedte meklerne våre, og etablerte meklingsarenaer på digitale plattformer. Det er vi stolte av, samtidig som vi er glade for at vi raskt kunne være oppe og stå for dem som ønsket bistand til konfliktløsning. Noen takket nei og vil heller vente til de kan møtes fysisk, men vi har gjennomført mange møter på denne måten, sier Jørgensen.

De digitale møtene, særlig formøtene før mekling og mekling via digitale plattformer, har vist seg godt egnet og vil bli brukt og utviklet i tiden framover, selv om konfliktrådet i hovedsak vil tilby personlige møter mellom partene.

– Den direkte mellommenneskelige kontakten mellom partene er svært viktig i mange saker, sier hun.

I desember har rådet til og med hatt tid til å designe helt ny visuell profil, med ny logo og nettside som lanseres på nyåret.