Økonom: – Vaksinering er mest effektivt i områder med minst smitte

– Der hvor få personer er eller har vært smittet, vil hver vaksinedose beskytte flere mennesker. Man vil altså få den største reduksjonen i antall smittede per vaksine, mener samfunnsøkonom Eric Nævdal ved Frischsenteret. (Foto: Shutterstock)
– Der hvor få personer er eller har vært smittet, vil hver vaksinedose beskytte flere mennesker. Man vil altså få den største reduksjonen i antall smittede per vaksine, mener samfunnsøkonom Eric Nævdal ved Frischsenteret. (Foto: Shutterstock)

Vi får størst nytte av hver vaksinedose dersom vaksinen først gis i områder med lite smitte, mener samfunnsøkonom. – Det er som ved en gressbrann. Hvis det er veldig tørt gress, hjelper det lite med en bøtte vann, sier Eric Nævdal ved Frischsenteret.

Eldre over 65 og de som er i risikogruppene for alvorlig forløp av covid 19 vil få de første vaksinedosene Norge får tildelt. Det kom frem på en pressekonferanse med helseministeren fredag 4. desember.

Folkehelseinstituttet (FHI) og regjeringen har dermed valgt å følge rådene fra etikkutvalget som mente at liv og helse bør prioriteres høyest.

De første vaksinene blir fordelt likt til kommunene ut fra andelen av eldre over 65 år. Beboere på sykehjem bli prioritert. Deretter kan helsepersonell få tilbud om vaksinen.

Men regjeringen åpner også for at geografiske områder med stor smittespredning kan prioriteres.

Nå tar samfunnsøkonom og forsker Eric Nævdal ved Frischsenteret til orde for det motsatte.

Les også: Hvem bør få vaksinen først?

– Vaksine har størst effekt i områder med lite smitte

Det er ikke nødvendigvis slik at vi bør prioritere områder med høy smittespredning, der en betydelig andel av befolkningen har vært eller er smittsomme, skrev han i et innlegg i Dagens Næringsliv.

– Dette virker i utgangspunktet ganske ulogisk, er det ikke best å starte der spredningen er størst?

– Dessverre er dynamikken i en epidemi slik at ting som virker fornuftige i en normalsituasjon blir feil i en epidemi, sier Nævdal til forskning.no.

- Vaksinering har størst effekt hvor det er lite smitte, sier samfunnsøkonom Eric Nævdal ved Frischsenteret. (Foto: Frischsenteret)
- Vaksinering har størst effekt hvor det er lite smitte, sier samfunnsøkonom Eric Nævdal ved Frischsenteret. (Foto: Frischsenteret)

– Vaksiner gjør mest nytte for seg tidlig i forløpet av en epidemi, når få personer er smittet, forklarer Nævdal.

Nytteverdien er basert på samfunnsøkonomi kombinert med matematiske modeller av epidemier.

Les også: Eldre pasienter på pleieinstitusjon bekymret seg lite for covid-19

Mange doser bortkastet ved stor smittespredning

– Vaksiner i områder hvor smittespredningen er stor, vil i mange tilfeller gis til personer som er eller har vært syke med få eller ingen symptomer. Disse vaksinene blir bortkastet, sier han.

– Der hvor få personer er eller har vært smittet, vil hver vaksinedose beskytte flere mennesker. Man vil altså få den største reduksjonen i antall smittede per vaksine, fremholder han.

Så lenge vaksiner er en knapp ressurs, er det derfor mer effektivt å begynne vaksinering i områder i Norge med lite smitte, i stedet for å prioritere områder som har stor smittespredning, mener han.

Det vil gi størst nytteeffekt av hver vaksine inntil man når flokkimmunitet i området.

Vaksine er som vann mot en gressbrann

Eric Nævdal forstår at dette kan være vanskelig å skjønne. Derfor sammenligner han epidemien med en gressbrann:

– Tenk deg en gressbrann som du vil slokke med vann. Hvis gresset er veldig tørt, hjelper det lite med én bøtte vann.

Vannet vil ikke utgjøre noen forskjell, og brannen vil fortsette å spre seg. Det er først når en bruker mange bøtter at vannet hjelper

– Men jo mindre tørt gresset er, jo mer hjelper det med hver bøtte vann, og man får slukket brannen på et tidligere tidspunkt, illustrerer han.

På samme måte vil effekten av de første vaksinene være mindre i tett bebodde strøk, enn i mer spredt bebodde strøk, mener han.

Les også: Hvorfor elsker franskmenn Charles de Gaulle?

Starte i grønne områder?

Som eneste region i Europa på lenge ble Trøndelag erklært som «grønt område» i forrige uke. Les saken på steinkjer24.no.

– Mener du at vi bør starte å vaksinere i Trøndelag, før Oslo, for eksempel?

– Jeg mener at vi bør prioritere de områdene med minst smitte hvor alt annet er likt, som at folk bor like tett, presiserer han.

– Da forutsetter du at smitten uansett vil spre seg før eller senere også i områder som nå er «grønne»?

– Ja, smitten i en slik epidemi vil før eller senere spre seg når man slakker opp på krav om distansering, sier han.

Nævdal forsker på optimering av dynamiske prosesser og er ekspert på dynamisk nytte-kostnadsanalyse.

Allerede i 2012 begynte han å interessere seg for epidemier, og publiserte en artikkel om optimale vaksinasjonsprogrammer.

Han har også skrevet en artikkel i år om effekten av sosial distansering.

God tilgang gjør at områder med lite smitte kan vente

Resonnementet er basert på at vaksiner er en knapp ressurs.

Men hvis vi vet at vi vil få god tilgang til vaksiner, slik at folk i områder med lite eller ingen smitte kan vaksineres før smitten tar ordentlig tak, kan man vente med områdene med aller minst smitte.

Nævdal understreker at han snakker om områder der alt annet er likt.

– Men også når du sammenligner et sted med tett befolkning og et sted med lite tett befolkning, kan effekten av en vaksine være større der det er spredt befolkning, sier han.

Han forutsetter at sosial distansering praktiseres likt i de to områdene.

Les også: – Trump har vært den klart mest miljøfiendtlige presidenten, sier amerikansk jurist

Forutsetter at vaksinen hindrer andre fra å bli smittet

– Spredningsforløpet vil gå mye saktere eller kanskje aldri komme hvis folk til vanlig holder tilstrekkelig sosial avstand, føyer han til.

Dersom folk er veldig tett på hverandre utgjør ikke noen få vaksiner noen betydelig forskjell. Det er når smitten er moderat at vaksinene er på sitt mest effektive. Igjen så er dette resonnementet basert på at vaksiner er en knapp ressurs, sier Nævdal.

Han forutsetter at hver vaksine også forhindrer at den vaksinerte smitter andre.

– Hvis dette er annerledes med koronaviruset, bør det forklares, understreker han.

Norge har et perfekt utgangspunkt for vaksinering

Nævdal tar et annet eksempel. Han mener Norge er langt bedre rustet enn USA for å få maksimal nytte av vaksinasjon mot covid 19.

– Det vi har oppnådd med sosial distansering, setter landet vårt i et perfekt utgangspunkt for full effekt av vaksine, sier han.

I Norge har neppe mer enn 1-2 prosent av befolkningen vært smittet. Da får vi tilnærmet full effekt av de første vaksinene.

– Nytten av vaksineprogrammet er på sitt største når få har vært eller er smittet. Dermed får vi tilnærmet full effekt av hver dose, sier han.

Dette står i stor kontrast til USA.

Nytten av vaksine i USA er langt mindre

– De er nå i en fase hvor epidemien vokser brått. Langt flere, kanskje 10-15 prosent av befolkningen, er eller har vært smittet. Enda flere kommer til å være smittet før vaksinen blir alminnelig tilgjengelig.

– Der vil andelen bortkastede vaksiner være langt større. Nytten USA vil få av vaksinering, vil bli betydelig mindre enn i Norge, sier han.

De ville i stedet ha langt større effekt av sosial distansering, mener han.

Nævdal understreker at prioritering i vaksineprogrammer avhenger av andre ting enn hensynet til minst mulig smitte totalt.

– Dersom høyt smittetrykk fører til at helsevesenet lokalt kan bryte sammen, må man også ta hensyn til det når en bestemmer hvor mye innsats som skal settes inn hvor.

Ikke geografisk prioritering foreløpig

På fredagens pressekonferanse ble helseministeren spurt om Oslo bør prioriteres fremfor andre kommuner med mindre smittetrykk.

Foreløpig blir ingen kommuner prioritert fremfor andre. Men planen er dynamisk, og smittetrykket er blant faktorene som kan påvirke prioriteringen, sa Bent Høie.

– Dersom noen områder får en spesiell smittesituasjon med ekstremt høy smitte i visse deler av landet, kan geografisk prioritering bli aktuelt, sa Geir Bukholm fra FHI.

Referanse:

E Nævdal: Fighting transient epidemics - optimal vaccination schedules before and after an outbreak. Sammendrag. Health Economics, 23. oktober 2011.

E. Nævdal: Epidemics and increasing returns to scale on social distancing. Covid Economics, 23. juli 2020.

Saken ble først publisert på Forskning.no

Personvernpolicy