Jappekrisen kuppet nordmenns miljøbekymring på 80-tallet – vil pandemien gjøre det igjen?

En sykepleier tar på seg beskyttelsesutstyret før hun skal behandle en coronapasient på et av sykehusene i Stockholm.
En sykepleier tar på seg beskyttelsesutstyret før hun skal behandle en coronapasient på et av sykehusene i Stockholm. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP

Nordmenns miljøbekymring var rekordstor på 1980-tallet, men stupte under jappekrisen. Nå er forskere spent på hvordan coronakrisen vil påvirke klimasaken.

Om klima- og miljøengasjementet «overlever» coronakrisen, vil bli et av de mest interessante temaene i forbindelse med valget neste høst, mener valgforskere.

For kriser har tatt livet av stort miljøengasjement før. På 1980-tallet var bekymring for miljøet faktisk større enn i dag, knyttet til saker som hull i ozonlaget, luftforurensing, skogdød, alge- og selinvasjon langs kysten og Tsjernobyl. Men da «jappekrisen», med omfattende bank- og boligmarkedskollaps, slo inn fra 1987 og utover 1990-tallet, falt miljøbekymringen som en stein.

– Det viser at krisetider kan utfordre idealistiske holdninger. Utover på 1990-tallet så vi at befolkningens holdninger ble stadig mer materialistiske, sier prosjektansvarlig for Norsk Monitor, John Spilling i Ipsos, til NTB.

Eksplosiv miljøbekymringen

Ipsos' store tidsserieundersøkelse Norsk Monitor, som har målt nordmenns holdninger og verdiorienteringer siden 1985, viser hvordan nordmenns bekymring for natur- og klimaendringer har utviklet seg over tid.

I 1989 mente hele 61 prosent at drastiske tiltak var nødvendig, og 3 prosent mente det allerede var for sent å gjøre noe. Men fra 1991 og utover til 2000-tallet falt bekymringen med totalt 35 prosentpoeng, før trenden igjen snudde i 2003.

De siste tiårene har miljøbekymringen økt enormt igjen. Mens det i 2001 var 26 prosent som mente situasjonen var alvorlig og at drastiske tiltak måtte til, hadde andelen økt til 55 prosent i 2019. 4 prosent oppgir at det allerede er for sent, og at verden går mot en katastrofe, mot 1 prosent i 2001.

Kan ha blitt «game changer»

Valgforsker og professor i statsvitenskap Bernt Aardal sier forskere helt fra 1970-tallet har observert at oppslutningen om miljøsaker har påfallende store svingninger.

– Det som er interessant, er om klimasaken nå har blitt en såkalt «game changer», slik at man ikke lenger kan sammenligne det med tidligere tiders svingninger. Et argument som taler for det, er at klimaendringene nå er så alvorlige at man ikke kan lukke øynene for det lenger, sier Aardal.

– Samtidig vet vi at når store umiddelbare bekymringer foreligger, og folk er bekymret for liv og helse og for å få mat på bordet, da er det ikke så stort rom for å tenke på langsiktige konsekvenser. Derfor er jeg usikker på hvordan dette vil slå ut, sier han.

MDG faller

Klimabarometeret for høsten 2020 viste også at klimaengasjementet i høst har svekket seg noe blant unge under 30 år, selv om klima fortsatt oppgis som den viktigste politiske saken i Norge. Arbeidsledighet har seilt opp som en økende bekymring.

Oppslutningen om Miljøpartiet De Grønne (MDG) har også falt det siste året fra 6,3 prosent i november i fjor til 4,3 prosent i november i år, viser et gjennomsnitt av meningsmålingene for stortingsvalget de siste tolv månedene. Særlig har partiet gått ned i månedene med størst smittetrykk og bekymring, som i april og i høstmånedene.

Partileder i Miljøpartiet De Grønne (MDG), Une Bastholm, er imidlertid overbevist om at klima- og engasjementet vil holde seg gjennom pandemikrisen. Hun mener klima- og miljøutfordringer nå har fått en helt annen plass i folks bevissthet enn på 1980-tallet.

Partileder i Miljøpartiet De Grønne (MDG), Une Bastholm, er imidlertid overbevist om at klima- og engasjementet vil holde seg gjennom pandemikrisen.
Partileder i Miljøpartiet De Grønne (MDG), Une Bastholm, er imidlertid overbevist om at klima- og engasjementet vil holde seg gjennom pandemikrisen.

– Jeg har vært overrasket over hvor viktig klima og miljø er for velgerne selv midt i en coronapandemi. Det blir fortsatt oppgitt som er saken er viktigst for folk flest fortsatt, påpeker hun.

Bastholm tror pandemien tvert om kan øke muligheten for et grønt gjennombrudd til valget, fordi hun mener krisen har flyttet befolkningens oppfatning av hva som er mulig å gjennomføre av politiske endringer.

Personvernpolicy