Kommer vi til å bli like gode venner med Sverige igjen?

Vi har vært vant til å bevege oss fritt over landegrenser. Vi har kjøpt sommerhus i nabolandet, og har i en årrekke handlet vin og godis på den andre siden av grensen. Men i mars ble det brått slutt. Covid-19 har slått sprekker i det nordiske samarbeidet, frykter mange. (Foto: Wikimedia Commons, Karin beater Nosterud)
Vi har vært vant til å bevege oss fritt over landegrenser. Vi har kjøpt sommerhus i nabolandet, og har i en årrekke handlet vin og godis på den andre siden av grensen. Men i mars ble det brått slutt. Covid-19 har slått sprekker i det nordiske samarbeidet, frykter mange. (Foto: Wikimedia Commons, Karin beater Nosterud) Foto: forskning.no

Sverige er ikke den trygge storebroren lenger. Det er annerledeslandet. Men det startet lenge før koronaen, mener forskere.

Da koronaen kom, gikk vi ulike veier. Norge, Finland og Danmark møtte den første smittebølgen med å innføre de mest inngripende tiltakene i fredstid. Vi stengte ned samfunnene våre.

Svenskene gjorde som de alltid har gjort, mener forskere knyttet til den tverrfaglige forskningssatsingen ved Universitetet i Oslo, UiO:Norden.

De trodde på seg selv.

Det innebar at de i stor grad fortsatte som før.

Les også: Hjernen vår ligner på universet. Er det tilfeldig?

Vi har beskyttet oss mot Sverige

Det har fått fatale konsekvenser. I skrivende stund er tallet på døde av korona i Sverige rundt 6500. De andre landene i Norden har noen få hundre døde.

En god del av tiltakene til Norge, Finland og Danmark siden i mars har derfor dreid seg om å beskytte oss mot storebror.

Da andre regioner i Europa har etablert egne «reisebobler», ble det forventet at det integrerte Norden skulle etablere en sammen.

Men når Danmark, Norge og Finland åpnet for inn- og utreise fortsatte de å stenge grensen mot Sverige.

Setter dype spor?

Nordenminister Anna Hallberg og utenriksminister Ann Linde i Sverige mener at stengte grenser ville sette «dype spor» og skade forholdet og samarbeidet mellom landene.

Også den finske Norden-forskeren og historikeren Johan Strang ved universitetet i Helsingfors er bekymret. Han har uttalt til Aftenposten at det er en ny utvikling at man reagerer på en krise med å stenge grensene.

Den naturlige refleksen for 20 år siden hadde vært at nå skal vi løse dette sammen, mener han.

– Koronakrisen er et symptom på at alt ikke er bra i samarbeidet, sa han til Aftenposten.

Les også: Derfor fikk noen dinosaurer så lange halser

– Svenskene ser på seg selv som fremragende

Splittelsen i Norden startet lenge før pandemien.

Det er forskerne Therese Sefton, Kristin Bergtora Sandvik og Maria Gabrielsen Jumbert skjønt enige om.

De er alle knyttet til det tverrfaglige forskningsprosjektet UiO:Norden.

Forskerne mener at det er historiske årsaker til at Sverige har vært og forblir annerledeslandet I Norden.

– Historisk har svensker en oppfatning av seg selv som fremragende, sier Sefton til forskning.no.

Hun er vitenskapelig assistent ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og kommer opprinnelig fra Sverige.

– Vi har vært fremragende på industri, vitenskap og utdanning. Vi har hatt en suksessfull velferdsstat der de sosiale ulikhetene lenge var marginale. Vi har hatt en høy deltakelse og godt rykte i det internasjonale samfunnet.

Slik var det veldig lenge. Men sånn er det ikke lenger.

Sverige endret seg

Under finanskrisen på 1990-tallet endret Sverige seg, mener Kristin Bergtora Sandvik.

Hun er professor ved samme institutt som Sefton. Og hun har som mange av oss andre i Norge en oldemor som kom fra Sverige.

– Det som har skjedd i Sverige det siste halve året, skyldes ikke beslutninger som statsepidemiolog Anders Tegnell eller statsminister Stefan Löfven tok i 2020. Det skyldes i stor grad beslutninger som ble tatt i 1992, sier hun til forskning.no.

Da skjedde det en privatisering og deregulering av kommunale og statlige tjenester. Det førte til en fragmentering av den svenske velferdsstaten som vi i dag ser konsekvensen av, mener hun.

Man forbinder ikke sosialdemokratier med slikt.

Men det var faktisk de som styrte Sverige da fragmenteringen av velferdsstaten startet på slutten av 1980-tallet. Og det er de som i stor grad har fortsatt nedmonteringen av den, minner Sefton om.

Les også: En gang lignet jorda på Venus, tror forskere

Bunnkarakter av OECD

For få dager siden fikk Sverige bunnkarakter på håndteringen av koronakrisen av organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). De har lagd en rapport som sammenlikner 25 land i Europa.

Da rapporten ble lagt fram, tok statsepidemiolog Anders Tegnell selvkritikk bare på ett punkt, nemlig de mange dødsfallene blant eldre i Sverige.

På dette punktet mener forskerne at det som skjedde i 1992, kan forklare mye.

Da kom eldrereformen som resulterte i en ny ansvarsfordeling i eldreomsorgen.

Kommunene fikk nå hovedansvar for levering av helse- og omsorgstjenester. Regionene ble ansvarlige for levering av legetjenester på eldresenter og i omsorgsboliger.

Dette resulterte i en stor økning av private aktører som konkurrerte med offentlige om levering av velferdstjenester. Et økt kostnadspress resulterte i mer ufaglært arbeidskraft, flere korttidsansatte og timevikarer.

Antallet private aktører i eldreomsorgen økte fra 2,5 til 13 prosent etter at reformen ble innført, viser en svensk studie.

Den omfattende bruken av vikarer og ufaglærte pekes på som en av forklaringen på hvorfor flere eldre har dødd i Sverige enn i andre nordiske land.

Ikke lenger en velferdsstat

Hypotesen fikk nylig støtte i en rapport fra Gøteborg kommune som viste at færre vikarer reduserte risikoen for smittespredning. Dette skrev forskerne nylig om i et blogginnlegg på sosiologen.no .

– Man kan påstå Sverige ikke lenger har en velferdsstat, men velferdskommuner. Dette kan forklare de store kommunale og regionale forskjellene på hvor mange som har dødd av og med covid-19 i Sverige, sier Sefton til forskning.no.

De ansattes vilkår har også påvirket smittespredningen, mener hun.

– Det er i dag få insentiver for vikarer å bli hjemme fra jobb om de er syke.

Les også: Da Romerriket gikk mot slutten fikk over tusen mennesker malt portrettene sine i en oase i Egypt

Uklart hvem som har ansvaret

Det er ikke bare organiseringen av velferd som skiller Sverige fra sine naboer, mener forskeren.

Reformene fra 1990-tallet har også fragmenterte ansvarsfordelingen mellom regjering, regioner og kommuner.

Dette har også blitt tydelig når det kommer til beredskap og krisehåndtering.

De legger alle skylden på hverandre, og det er ingen som med tydelighet vet hvem som har ansvar for hva. Dette har resultert i mangel på verneutstyr og medisiner, skriver samfunnsforskerne i blogginnlegget.

Sefton sier til forskning.no at hun synes det er interessant at svensker, som et av verdens mest sekulære land, fortsatt hyller Anders Tegnell som om han hadde vært Messias.

– Den oppslutningen vi har sett rundt ham og den svenske strategien føles veldig nasjonalistisk. Den henger nok også sammen med den svenske troen på at vår vitenskap er rigorøs. Vi deler jo tross alt ut Nobelprisen i medisin.

Annerledes på den dårlige måten

– Ja, Sverige er annerledes. Men ikke på den eksepsjonelle måten. De har nå vist seg å være annerledes på den dårligere måten, sier Sandvik.

– Når det er sagt, har nok alle de nordiske landene vist at vi er dårligere i kriser enn vi hadde trodd. Vi trodde vi var gjennomregulert, men det har vist seg at vi alle har styringsproblemer.

Mange koronatiltak i Norge har ikke hjemmel i loven, har jussprofessor Hans Petter Graver flere ganger påpekt.

Han har uttalt til Klassekampen at det har vært skremmende å se hvor langt statsmakten har gått i å sette demokratiske prinsipper til side i koronahåndteringen.

– Og i Danmark har vi sett at regjeringen har beordret masseavliving av mink. Noe som har gjort at svært mange har mistet levebrødet sitt, sier Sandvik.

Statsministeren har nå beklaget at dette skjedde uten at det var hjemmel i loven.

Folkevett eller dugnad?

De nordiske landene er kjent for å være tillitsbaserte samfunn.

Koronakrisen har vist at tillit betyr forskjellige ting i Norden, mener Maria Gabrielsen Jumbert. (Foto: PRIO)

– Vi har en stor grad av tillit mellom oss som bor her og til våre myndigheter. Men koronakrisen har vist at tillit betyr forskjellige ting i våre land, sier Maria Gabrielsen Jumbert, forsker på PRIO, til forskning. no.

– I Sverige har de som sitter med den vitenskapelige kunnskapen fått hovedrollen i å håndtere koronaen, mye mer enn politikerne. I Norge og Danmark får man ikke nødvendigvis tillit fordi man kan vitenskap, men fordi man har fått flest stemmer i et valg. Her kommer fagfolkene med råd mens politikerne tar styringen.

Dette er også en interessant forskjell mellom oss, mener hun.

I Norge har myndighetene satset på at folk har tillit til dem som et ledd i et solidaritetsprosjekt for å beskytte risikogrupper og helsearbeidere. De forventer at alle gjør sin del av dugnaden.

I Sverige har man også stolt mer på folkevettet, at enhver vil ta de nødvendige forholdsregler, sier Jumbert.

Sefton mener at dette har skapt en enorm forvirring hos svenskene om hva som egentlig gjelder av anbefalinger som kommer fra myndighetene.

– Svenske myndigheter har store problemer med å utforme en strategi som er tydelig og klar og som samler folk i solidaritet.

Det er nytt at statsministeren nå snakker om solidaritet. Det ble ikke nevnt i vår, mener hun.

Hadde vi noe valg?

Nå er svenske ministre og ordførere langs grensen skuffet over oss.

Jumbert mener at fra norsk side har man nok følt at vi ikke har hatt noe valg.

– Å stenge grensen er det enkleste og mest selvfølgelige grepet man gjøre for å beskytte egen befolkning mot smitte, i en situasjon hvor vi gjør alt vi kan ellers. Vi kan jo spørre oss om grensen hadde vært like stengt om Sveriges respons på koronaen hadde vært mer lik resten av Norden, sier hun.

Det levde livet på grensen

Politikk utformes i hovedstedene langt fra grensen.

Men det er stor forskjell på den levde grensen og den politiske. På lokalt nivå har grensene ikke eksistert i folk hverdag, mener forskerne.

For de som bor i grenseområdet og ikke kan krysse den fritt for å besøke familie, dra på jobb, utdanning eller på fotballtrening, har dette en sterk innvirkning på hverdagslivene deres. For dem kan det være veldig vanskelig å forstå hvorfor grensen skal stenges for første gang siden 1954.

Dette er viktige aspekter som vi lett glemmer, mener Norden-forskerne.

Mer nasjonalisme?

Den finske historikeren Johan Strang sa i et intervju til Aftenposten at han tror at stengte grenser er symptom på et større fenomen, på nynasjonalisme og avglobalisering.

Folk begynner i høyere grad å se på nasjonalstaten som kur for alle problemer, mener Strang. Han sier til Aftenposten at han frykter at det får alvorlige konsekvenser for det nordiske samarbeidet på lengre sikt.

En annen forsker som er knyttet til UiO:Norden er historikeren Sunniva Engh.

Hun tror at utfordringene folk opplever med reiser og grensepasseringer nå, vil nok gjøre at folk i Norden nå vil tenke seg om flere ganger før de for eksempel kjøper seg hytte i nabolandene, søker om jobber eller begynner å studere andre steder i Norden.

– Alt i alt tenker jeg jo at situasjonen vi har hatt siden mars, jo i bunn og grunn viser at de nordiske målene og visjonene om å være verdens mest integrerte region, ikke står i samsvar med det vi nå opplever. Nemlig at landene velger ulik praksis når det gjelder nettopp åpenhet eller restriksjoner på grensene - og at det ser ut til å være et fravær av en koordinert respons på pandemien.

Tror det vil ordne seg

Norden-forskene som forskning.no har intervjuet mener at det gjenstår å se hvordan dette vil påvirke det nordiske samarbeidet på sikt, og i hvilken grad dette blir en dobbeltkrise. Ikke bare en helsekrise, men også en krise for dette regionale samarbeidet.

Sandvik tror nok at det vil ordne seg på sikt.

– Vi er tross alt mye likere hverandre enn vi er alle andre. Jeg tror derfor at mangelen på politiske allianser vil redde forholdet. Norge vil nok gjøre det som skal til for å reparere skaden som har oppstått når pandemien er over.

Det har kommet noen tegn i det siste på at Sverige strammer inn på tiltakene og begynner å nærme seg mer oss andre.

– Men det som skjer nå, er for lite og for sent, mener Sefton.

Den svenske forskeren tror ikke at Sverige noen gang vil innrømme at de valgte feil strategi i mars 2020.

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)

Personvernpolicy