Nav-dømte kan måtte vente lenge på renvaskelse

Uriktig dømte Nav-ofre kan måtte vente lenge før de blir renvasket. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Uriktig dømte Nav-ofre kan måtte vente lenge før de blir renvasket. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB scanpix

Alle som kan være urettmessig dømt for trygdesvindel, må trolig vente til langt ut på våren før prosessen med gjenopptakelse av sakene deres kan starte.

Nå venter Gjenopptakelseskommisjonen på en rettsavklaring fra Efta-domstolen. Torsdag skal domstolen holde en tre timer lang høring om trygdeskandalen.

Høyesterett har sendt inn i alt 16 spørsmål som handler om hvordan EUs trygdedirektiv skal forstås. Disse spørsmålene må Efta besvare før sakene til de som kan være uriktig dømt for trygdesvindel, kan gjenopptas.

I høringen skal både Norge, EU-kommisjonen og Eftas overvåkingsorgan Esa framføre sine synspunkter. Men noe svar kan ikke ventes torsdag. Det kan ta både to og tre måneder før domstolen fatter sin beslutning, får NTB opplyst av Esa.

86 saker

Setteriksadvokaten har hittil fått oversendt 86 saker fra politiet og statsadvokatene der personer har blitt domfelt fordi Nav mente at de oppholdt seg ulovlig i EØS-land samtidig som de fikk sykepenger, pleiepenger eller arbeidsavklaringspenger.

I oktober i fjor ble det kjent at Nav hadde praktisert EØS-regelverket feil i en årrekke, og den mye omtalte trygdeskandalen eksploderte. Saken har så langt ført til to redegjørelser i Stortinget og like mange høringer i Stortingets kontrollkomité. Den siste skjer fredag denne uka.

Navs feilpraksis førte som kjent til at minst 86 personer ble dømt for trygdesvindel. To av sakene er avgjort med henholdsvis påtaleunnlatelse og henleggelse, opplyser Riksadvokaten til NTB. I tillegg har flere tusen feilaktig fått krav om tilbakebetaling fra Nav og avslag på sine trygdesøknader.

17 besluttet gjenåpnet

Så langt er 23 saker med rettskraftig dom sendt videre fra Riksadvokaten til Gjenopptakelseskommisjonen, som til nå har besluttet at 17 av sakene skal gjenåpnes.

Imidlertid er et større antall saker stilt i bero i påvente av avklaringen fra Efta-domstolen. Det samme gjelder alle sakene som nå er sendt tilbake til domstolene.

– En slik avklaring forventes å foreligge våren 2021, heter det fra Riksadvokaten.

Deretter skal sakene gjennom en ny rettsbehandling, som også vil ta tid.

Samtidig er det en del dommer for trygdesvindel som ikke oppfyller vilkårene for gjenopptakelse, og som derfor ikke vil bli oversendt kommisjonen.

– Vi har ikke endelig oversikt over hvor mange saker dette er, opplyser Riksadvokaten.

Knekkpunkt 2012

De fleste av dommene som Riksadvokaten har oversendt, gjelder mottak av stønad etter 1. juni 2012. Enkelte dommer gjelder imidlertid også mottak av stønad før 1. juni 2012, har setteriksadvokat Henry John Mæland tidligere opplyst.

Datoen er et knekkpunkt i Nav-skandalen: Det var da EUs nye trygdeforordning ble innført, der det går fram at EU-prinsippet om fri bevegelighet også gjelder trygdede. Spørsmålet er om dette prinsippet strekker seg helt tilbake til 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft.

Mens norsk myndigheter mener at det ikke er tilfelle, er både EU-kommisjonen, det regjeringsoppnevnte Arnesen-utvalget og de fleste jurister av motsatt mening.

Dersom Efta-domstolen slår fast at feilen strekker seg tilbake til 1994, kan det ventes et ras av nye saker.

– Det vi være oppsiktsvekkende om domstolen kommer til en annen konklusjon enn EU-kommisjonen, mener Olav Lægreid, som er koordinerende advokat for ofrene i Nav-skandalen.

Personvernpolicy