Estlands president: – Folkeretten er vår atombombe

Estlands president Kersti Kaljulaid etter samtaler med statsminister Erna Solberg i regjeringens representasjonsanlegg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Estlands president Kersti Kaljulaid etter samtaler med statsminister Erna Solberg i regjeringens representasjonsanlegg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Estlands president Kersti Kaljulaid venter tett samarbeid med Norge i FNs sikkerhetsråd neste år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er veldig sjelden nå om dagen å ha ekte møter, så jeg er veldig glad for å være i kalde, klare Oslo i dag, sa Kaljulaid da hun møtte statsminister Erna Solberg (H) fredag morgen.

Den estiske presidenten er på offisielt besøk i Norge og avla visitt hos statsministeren før audiens på Slottet.

Estland og Norge har noe viktig til felles det kommende året. Begge vil nemlig sitte i FNs sikkerhetsråd, der Estland er valgt inn for 2020–2021 og Norge for 2021–2022.

Løfter fram folkeretten

Kaljulaid sier hun venter tett samarbeid med Norge, som hun mener har veldig like mål som Estland.

– Det er ikke første gang Norge blir med i Sikkerhetsrådet, mens for oss er det første gang vi er der. Likevel ser vi hvor stor pris FN-fellesskapet setter på de valgte medlemmene av Sikkerhetsrådet, spesielt de små landene. For vi holder oss til folkeretten, sier Kaljulaid til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så siterer hun noe Estlands tidligere president Lennart Meri pleide å si om små lands rolle:

– Folkeretten er vår atombombe.

Små land står opp for folkeretten og det internasjonale avtaleverket, og det settes pris på i FN, utdyper hun.

Norsk program

Solberg sier hun tror Norge vil dra nytte av Estlands erfaringer i Sikkerhetsrådet det siste året.

Samtidig har regjeringen et eget program for de to årene Norge er innvalgt, og både inkludering av kvinner og koblingen mellom klima og sikkerhet er problemstillinger som Norge vil prioritere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir hardt arbeid, sier Solberg.

– Vi er alle klar over at spenningene internasjonalt mellom de permanente medlemmene i Sikkerhetsrådet er en utfordring for måten Sikkerhetsrådet fungerer på. Det er ikke nytt, det har vært slik siden FN ble grunnlagt, tilføyer hun.

Krise i Brussel

I møtet diskuterte Solberg og Kaljulaid også temaer som grønn omstilling og coronapandemien. Kaljulaid sier hun håper på tettere samarbeid mellom de nordiske og baltiske landene i energipolitikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som Nordisk råd har sagt, er vind den nye oljen og vann det neste batteriet.

Men i Brussel er forhandlingene nå fastlåst om det kanskje viktigste verktøyet i omstillingen – EUs nye langtidsbudsjett og det store coronakrisefondet Next Generation EU. Konflikten har oppstått fordi Polen og Ungarn nekter å godta en klausul om at utbetalinger kan holdes tilbake for land som ikke respekterer rettsstatens prinsipper.

Kaljulaid ser nå til Tyskland for en løsning. Tyskerne har formannskapet i EU dette halvåret.

– Vi støtter det tyske formannskapet og stoler på at de vil finne en rask løsning. Jeg er trygg på at løsningen de finner, vil være akseptabel også for Estland, sier Kaljulaid til NTB.

Ifølge henne står EUs troverdighet på spill.

– Vi håper sterkt at det vil bli gjort framskritt raskt, sier Kaljulaid.