Historisk bankID-dom i Høyesterett

– Høyesterett har med denne dommen slått fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bank-ID enn de så langt har tatt, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet i en pressemelding.Illustrasjonsfoto: Pixabay
– Høyesterett har med denne dommen slått fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bank-ID enn de så langt har tatt, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet i en pressemelding. Illustrasjonsfoto: Pixabay
Artikkelen fortsetter under annonsen

En mann fra Kristiansand som har vært offer for bankID-svindel, har fått medhold i Høyesterett og slipper unna en milliongjeld.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyesterettsdommen er historisk ettersom det er første gang at Høyesterett tar opp en sak om erstatningsplikten en bankkunde har ved bankID-svindel, ifølge Dagens Næringsliv.

Dommen i Høyesterett var enstemmig, og slår fast at mannen har «opptrådt noe uforsiktig ved sin oppbevaring av kodebrikken», men retten finner likevel at mannen ikke har opptrådt så uaktsomt at det utløser noe erstatningsansvar.

Dermed har Easybank tapt fullstendig i landets øverste domstol og må også betale mannens sakskostnader på rundt 1.250.000 kroner.

– En seier for forbrukerrettighetene

– Høyesterett har med denne dommen slått fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bank-ID enn de så langt har tatt. Dette er derfor en seier for forbrukerrettighetene, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Et ektepar er tidligere dømt for å ha brukt mannens bankID til opptak av totalt 14 lån og kreditter for til sammen 1.582.328 kroner. Easybank valgte å rette sitt erstatningskrav, for et lån på 100.000 kroner, mot Kristiansandsmannen, selv om retten utelukket at han hadde medvirket til låneopptaket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fikk tak i passordene

Mannen hadde oppbevart kodebrikken i en veske i en skuff i et skap på sin arbeidsplass, og det er ikke blitt avklart hvordan ekteparet som misbrukte bankID-en hans hadde fått tak i passordet hans.

Høyesterett mener det ikke kan utelukkes at det ble brukt en såkalt «keylogger» for å hente ut informasjonen.

Ifølge rett24.no kan avgjørelsen få betydning for en lang strøm av såkalte ID-tyveri-saker, som for tiden florerer i rettsapparatet og klagenemnda.