Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I en ny bok åpner PSTs livvakter opp om jobben de gjør for å beskytte norske politikere – og politikerne forteller om hvordan det oppleves fra andre siden.
Døgnet rundt fotfølges statsministeren og andre politikere av bevæpnede PST-ansatte.
– Vi vet at det er krefter i Norge som har et hat mot politikerne våre, som ønsker å utføre vold, sier Sven Arne til NTB.
Han er en av livvaktene som følges tett i boka «Livvakt – på innsiden av PST», skrevet av NRK-journalist Simon Frammarsvik Solheim.
– Det er noe med PST som er litt mystisk for folk. Jeg tror folk synes det er spennende. Det er nok en litt underholdende bok også, fordi du får en del personlige historier om kjente folk som alle vet hvem er, sånn som Erna Solberg og Siv Jensen, forteller forfatteren.
Mange har sett livvaktene i bakgrunnen når ministre er på pressekonferanser og reiser. Men de må også være på vakt i helt hverdagslige situasjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn dag før jul følger de Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til Skeidar for å hente en madrass. Samtidig hører de om aktivitet i Bergen over sambandet, hvor statsminister Erna Solberg er på julehandel på Lagunen storsenter.
«På vei mot bil … med mange tunge bæreposer», sier livvaktene om statsministeren.
De er virkelig tett på, noe Ap-leder Hadia Tajik forteller om i boken:
– Det var helt forferdelig, sier hun, om da hun plutselig fikk livvakter rundt seg da hun ble kulturminister i 2012 som 29-åring. Noe hun virkelig ikke var forberedt på.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Hun opplevde det som en form som hjemmesoning. Hvis hun hadde glemt å kjøpe melk, måtte hun ringe og tilkalle livvaktene, gjerne en time i forveien, selv om butikken lå i samme bygg som hun bodde i.», skriver Solheim i boken.
Men boka forteller også om varme øyeblikk, gode samtaler og bånd som utvikler seg over år mellom livvaktene og dem de passer på.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har politikere vi har fulgt i 15 år. Vi prøver å holde en profesjonell avstand, men det er klart at de vi har fulgt lenge, blir vant med oss. Og folk er forskjellige. Noen er gjerne mer søkende enn andre når det gjelder kontakt, sier livvakten Roald til NTB.
Statsminister Erna Solberg (H) forteller at hun alltid prøver å ordne plass og mat til livvaktene i julen eller under andre familieselskap. Frp-leder Siv Jensen forteller at hun har servert dem fiskesuppe i termos når de har ventet utenfor morens hus.
– Verken jeg eller familien min klarer å la dem sitte i timevis i bilen utenfor og vente på at vi skal spise opp julemiddagen vår og pakke opp gavene, sier hun i boken.
Da Ap-leder Jonas Gahr Støre fikk permanent beskyttelse, fikk han plutselig noen nye treningskamerater. I begynnelsen mistet livvaktene ham ofte av syne fordi han gikk for fort for dem på ski.
Artikkelen fortsetter under annonsenDermed måtte de raskeste skiløperne settes på vakt.
– For meg har det vært en opptur rent treningsmessig, selv om de ikke alltid har klart å holde følge, sier Støre.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom utenriksminister opplevde Støre det dødelige angrepet på Serena Hotell i Kabul i 2008, en episode som er fyldig beskrevet fra livvaktenes perspektiv i boken.
Sven Arne forteller at de hele tiden må tenke at det verste kan skje. Men at de ikke må la det bli utmattende.
– Vi må tenke verste fall scenario hele tiden. Og det har vi med oss i ryggraden. Derfor trener vi veldig mye. Men det må ikke bli en belastning, sånn at du går rundt som en spent stålfjær, sier han.
Jobben til livvaktene er viktig for at politikerne skal kunne være tett på folk. Men slike situasjoner byr også på problemer.
– Selfies er veldig utfordrende for oss. Før gikk folk bort til «objektet» og hilste på, kanskje fikk de en autograf. Nå tar folk rundt dem, og du vet ikke hvem de er, sier Roald.
Han forteller at de hele tiden må vurdere om noen kan utgjøre en trussel.
– Karl Johans gate på en lørdags formiddag med et objekt er helt åpenbart ikke en plass å være sløv, sier han.
