Kong Harald har vært med på en tredel av stortingsåpningene – nå er det sønnens tur

Hver høst de siste 30 årene har kongen kjørt de drøye 800 meterne fra Slottet til Stortinget. Der har han holdt talen som regjeringen hvert år skriver for ham, og som markerer starten på et nytt stortingsår.

Før kongen ledet sin første stortingsåpning i 1990, sto han også i årevis ved farens side som kronprins. Faktisk har kong Harald vært til stede under den årlige stortingsåpningen hele 56 ganger, noe som er over en tredel av alle stortingene i hele Norges historie. (De første årene etter 1814 møttes Stortinget ikke årlig, og derfor har det vært færre ordentlige storting enn det er år siden den gang.)

Nesten en femdel (18 prosent) av alle Norges storting er blitt åpnet med en trontale fra kong Harald selv.

Sykmeldt

Fredag i forrige uke ble kongen innlagt på Rikshospitalet med tung pust. Han ble utskrevet mandag, men er fortsatt sykmeldt og må stå over fredagens stortingsåpning. Dermed er en 30 år lang sammenhengende rekke med kongen som taler brutt.

Kong Harald holdt også sin første trontale som kronprins i 1990, da faren, kong Olav, var sykmeldt. Før den tid holdt kong Olav trontalen hvert år fra 1956, de første to årene som kronprins da kong Haakon var syk.

Når kronprins Haakon på fredag skal lede åpningen, vet han nok godt hva han skal gjøre. I flere år har han vært med faren på åpningen. Faktisk var han der som 18-åring da faren holdt sin første trontale som konge i 1991.

Kritisk til dronningen

Kongen har som regel også med seg dronningen til stortingsåpningen. Men slik har det ikke alltid vært. Før kong Harald tok over, var skikken at dronningen vanligvis kun var til stede da nye folkevalgte kom sammen for første gang etter et stortingsvalg. Dermed ble det reaksjoner da kong Harald ville ha med dronning Sonja til sin første stortingsåpning som konge i 1991.

En av dem som var kritisk, var Arbeiderpartiets parlamentariske leder Gunnar Berge.

– Dronningen har i vårt konstitusjonelle system ingen plass som naturlig tilsier at hun deltar i Stortinget ved denne anledningen, sa han til VG.

I etterkant var imidlertid de fleste enige om at det var fint å ha dronningen ved kongens side.

– Dette gir åpningen av Stortinget en helt annen dimensjon, sa stortingspresident Jo Benkow (H), som angivelig hadde vært imot at dronningen skulle delta i forkant.

EU-kamp og oljefond

Mye har skjedd siden den gang. Det kan man ikke minst se på innholdet i trontalene kong Harald har holdt opp gjennom årene.

Talen er en slags politisk programerklæring som skal peke ut retningen for regjeringens politikk i den neste stortingsperioden. Inne i stortingssalen blir den høytidelig overrakt fra statsministeren til kongen, som deretter leser den opp på vegne av regjeringen.

Etter trontalen starter stortingssesjonens første stortingsdebatt, nemlig trontaledebatten.

«Norsk EU-medlemskap vil åpne nye muligheter og gjøre det lettere å nå en rekke viktige mål nasjonalt og internasjonalt, var et av hovedbudskapene i 1994, da EU-debatten herjet som verst og ja-damen Gro Harlem Brundtland styrte landet.

«Oljeinntektene må ikke forbrukes», var et av budskapene i trontalen i 1996, året da de aller første kronene ble overført til oljefondet.

– Det er en særlig utfordring å sørge for at den sterke økningen i petroleumsinntektene vi nå ser, ikke forbrukes, men går til å bygge opp reserver i statens petroleumsfond, sa kongen i talen.

Siden har fondet vokst seg til over 10.000 milliarder kroner.