Ledervalg, aktiv dødshjelp og EU vil prege Venstres landsmøte

På Venstres landsmøte lørdag vil partileder Trine Skei Grande etter alle solemerker overlate stafettpinnen til Guri Melby (t.v). Her fra landsmøtet i 2018.
På Venstres landsmøte lørdag vil partileder Trine Skei Grande etter alle solemerker overlate stafettpinnen til Guri Melby (t.v). Her fra landsmøtet i 2018. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lederskifte, aktiv dødshjelp, arbortliberalisering og ikke minst en mulig U-sving om norsk EU-medlemskap er temaer som vil prege helgens landsmøte i Venstre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en lang og kronglete prosess skal Trine Skei Grande lørdag takkes av som partiets leder, etter å ha stått ved Venstre-roret siden 2010.

Grande kastet kortene i mars etter først å ha blitt innstilt som leder for nok en periode. En enstemmig valgkomité utpekte deretter en splitter ny ledertrio med Guri Melby på topp og Sveinung Rotevatn og Abid Raja som nestledere.

Selve valget går av stabelen lørdag kveld. I tillegg skal det velges fire nye medlemmer til sentralstyret og fire direktevalgte medlemmer til landsstyret.

Nytt prinsipprogram

Den andre store begivenheten på landsmøtet er å vedta et nytt prinsipprogram. Det har ikke skjedd siden 2007. I hele sin periode har Grande dermed styrt på det samme programmet.

– Det er ikke så rart ettersom liberalismen som ideologi er det eldste politiske tankesettet vi har. Venstre er et klassisk liberalt parti, sier Grande til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i flere saker kan Venstre nå gå i en retning hun selv ikke ønsker. Blant annet ønsker et flertall i programkomiteen at Norge på sikt skal bli medlem av EU.

Dermed ligger det an til at Venstre kan skrive historie og bli det første partiet på Stortinget som tar en U-sving i EU-saken og sier et klart ja til EU.

– Modningssak

I 1972, i forkant av folkeavstemningen om EU (den gang EF), var uenigheten så stor i Venstre at partiet ble delt på det sagnomsuste landsmøtet på Røros. Ja-fløyen brøt ut av partiet og dannet Det Liberale Folkepartiet. Først 16 år etter, i 1988, var de tilbake i folden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også ved de siste landsmøtene foran stortingsvalg, da nye partiprogram vedtas, har det vært EU-strid i partiet. Da har Grande og andre partiveteraner på nei-siden gått seirende ut.

Nå blåser vinden motsatt vei. Næringsminister Iselin Nybø, som har ledet arbeidet med prinsipprogrammet, tror sjansen er stor for et ja-vedtak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette har vært en modningssak i partiet. Jeg er rimelig sikker på at Venstre nå er klar for å ta skrittet fullt ut og peke på EU som en framtidig løsning for Norge, sier hun til NTB.

Også Guri Melby har overfor NTB gjort det klart at dersom hun blir valgt til leder, ønsker hun å gå i en annen retning i EU-spørsmålet enn sin forgjenger.

I formuleringen i prinsipprogrammet understrekes det samtidig at vedtaket i en folkeavstemning skal respekteres.

– Jeg tror alle i Venstre kan leve med dette, sier Nybø.

Aktiv dødshjelp og abort

Også i spørsmålet om aktiv dødshjelp kan det bli en følelsesladd debatt, sier kilder i Venstre til NTB.

For prinsippet det står om, er om den enkelte skal ha rett til å velge over sitt eget liv – og død. For mange Venstre-folk er det soleklare svaret ja.

Programkomiteen er delt på midten i saken, mens Venstres landsstyre har vendt tommelen ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg skal landsmøtet ta stilling til om Venstre skal gå inn for stemmerett for 16-åringer, full stans i oljeletingen samt en oppmyking av abortloven.

I programforslaget heter det at "for at færre kvinner skal måtte møte i abortnemnd, ønsker Venstre å utvide kvinners rett til selvbestemt abort".

Unge Venstre har foreslått fri abort fram til 18. svangerskapsuke.