Bioteknologirådet ser på nye DNA-metoder for å løse norske krimgåter

DNA-analyse hos politiet. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
DNA-analyse hos politiet. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kripos sitter på programvare som åpner for langt flere muligheter innen DNA-søk i krimsaker. Først må juridiske og etiske vurderinger på plass.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra onsdag til fredag arrangerer Bioteknologirådet og NCBIO (Nordic Committee on Bioethics) et gratis seminar på nett på engelsk med internasjonale eksperter som presenterer den teknologiske utviklingen og diskusjonen rundt politiets bruk av DNA.

– I Norge er det ikke avklart om politiet kan ta i bruk familie- eller slektskapssøk. Flere aktører, inkludert Bioteknologirådet, mener myndighetene bør starte med å utrede de juridiske og etiske sidene først, sier seniorrådgiver i sekretariatet, Truls Petersen, til NTB.

Skal politiet kunne søke etter slektninger av den de leter etter også, eller kun en 100 prosent treff for DNA-profilen de sitter på? Det er et av de sentrale spørsmålene.

Åpnes det for at politiet kan få beskjed om personen de er ute etter er i familien med én person i identitetsregisteret, som i dag teller over 100.000 personer, kan man trolig sirkle inn langt flere enn det som er mulig nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Får politiet også lov til å søke i kommersielle slektsforskningsdatabaser, er potensialet enda større for treff, sier Petersen.

Må vurderes

Analyse av arvestoffet, DNA, kan brukes til å slå fast om en person har vært på et åsted eller i direkte kontakt med et offer. Det ble for første gang brukt som bevis i en norsk rettssak i 1988, i en voldtektssak.

Hvis politiet har en DNA-profil og ikke får direkte treff på en person i registeret, så står de i dag tilbake uten svar på hvem DNA kan stamme fra. Kripos sitter imidlertid på programvare som vil kunne slå fast om noen i registeret er i nær slekt med personen de er på jakt etter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En mulighet er å søke etter slektninger av de profilene som er i ID- og sporregisteret. Denne muligheten innebærer imidlertid at personer blir søkbare indirekte, via andre, og uten dom eller samtykke. Norsk politi bruker i dag ikke denne funksjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke avklart om dagens lovverk åpner for slike søk. Det reiser en del spørsmål, sier Truls Petersen.

Justisdepartementet og justiskomiteen er bedt av Rådet om å følge opp de etiske og juridiske sidene ved bruken.

Tok drapsmenn

Petersen trekker fram to store saker der de nye metodene nylig har ledet til at drapssaker er oppklart: Historien om The Golden State Killer i USA og et dobbeltdrap i Linköping i Sverige.

I USA ble den pensjonerte politimannen Joseph DeAngelo i sommer ble dømt for 13 drap og en rekke voldtekter. I 2018 sporet politiet ham opp etter å ha gjort med DNA fra åstedet mot databasen til et privat slektsregister.

Dobbeltdrapet i Linköping i 2004, den mest påkostede drapsetterforskningen i Sverige etter Palme-drapet, var lenge uløst, tross at det var sikret DNA-fra åstedet der åtte år gamle Mohammed Ammouri og 56 år gamle Anna-Lena Svenson ble overfalt og drept med kniv. I fjor inngikk svensk politi for første gang et samarbeid med slektsforskere. Også her ble det gjort søk mot et privat DNA-register. Det ledet politiet til et brødrepar. Da de to ble testet, var DNA-et til den yngste identisk med det fra åstedet. Han tilsto i september i år drapene.

– Sakene viser at nye metoder for å bruke DNA i politiarbeid kan være nyttig. Samtidig reiser teknologien viktige spørsmål knyttet til personvern og risikoen for diskriminering av grupper. På webinaret vil det være masse eksempler på saker og fagfolk som vil diskutere både nytte og risiko, sier Truls Petersen.