Hemmelig forlik etter Kielland-ulykken viser at Norge tapte mot Frankrike

<p>Alexander L. Kielland-plattformen kantret 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 mennesker omkom. Her et bilde fra et av forsøkene på snuing av plattformen. Til slutt ble plattformen senket med 50 kilo sprengstoff, og sank på 712 meters dyp i Nedstrandsfjorden, nord for Stavanger. Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB.</p><p></p><p></p>
Alexander L. Kielland-plattformen kantret 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 mennesker omkom. Her et bilde fra et av forsøkene på snuing av plattformen. Til slutt ble plattformen senket med 50 kilo sprengstoff, og sank på 712 meters dyp i Nedstrandsfjorden, nord for Stavanger. Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB.

Innholdet i det hemmelige forliket mellom Norge og Frankrike etter Kielland-ulykken viser at Norge ga opp kampen om erstatning etter ti år.

Forliket mellom Norge og Frankrike fra 1991 om hvem som hadde ansvaret for Alexander L. Kielland-ulykken i 1980, er nå sporet opp i et arkiv. Det viser at Norge frafalt alle krav mot det franske verftet mot et småbeløp, skriver Stavanger Aftenblad.

Norge krevde opprinnelig 700 millioner kroner i erstatning fra det franske verftet CFEM i Dunkerque, som bygget plattformen i 1976. Etter ti års kamp gikk Norge ut med kun 6,5 millioner kroner i forliket.

Granskingskommisjonen i Norge konkluderte i 1981 med at ansvaret for ulykken var sveiserfeil fra det franske verftet. Franskmennene satte ned sin egen kommisjon, som i 1985 konkluderte med at det ikke var sveisefeilen som forårsaket Kielland-katastrofen.

– Selv om vi fortsatt kunne mene at vi hadde rett, innså vi at vi ikke ville nå fram i det franske rettssystemet. Da var det bedre å godta et dårlig forlik, enn å ta sjansen på å tape i retten, sier advokat Georg Scheel, som representerte de norske interessene fram til forliket, til Aftenbladet.

Riksrevisjonen varslet i januar i år at de vil gjennomgå Alexander Kielland-saken på nytt. Rapporten er ventet i høst.

Alexander L. Kielland-plattformen kantret og havarerte 27. mars 1980. 123 menn omkom i norgeshistoriens verste industriulykke. 69 overlevde.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden