Gravearbeidet i gang mens naboene vil stoppe minnestedet

I august startet anleggsarbeidet med 22. juli-minnesmerket på Utøykaia. Naboene vil stanse oppføringen. Tirsdag skal Ringerike tingrett ta standpunkt til om arbeidet skal stanses midlertidig fram til striden om minnesmerket skal opp i retten i november. Foto: Annika Byrde / NTB scanpix
I august startet anleggsarbeidet med 22. juli-minnesmerket på Utøykaia. Naboene vil stanse oppføringen. Tirsdag skal Ringerike tingrett ta standpunkt til om arbeidet skal stanses midlertidig fram til striden om minnesmerket skal opp i retten i november. Foto: Annika Byrde / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Anleggsarbeidet er i full gang på minnestedet på Utøyakaia. Naboene krever at jobben stanses. Tirsdag starter rettssaken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere store gravemaskiner er i gang med å grave, pigge, planere og mudre.

16 naboer og andre som bor i nærheten av Utøyakaia, er blant saksøkerne. Mange av dem var med på å redde AUF-ungdommer etter terrorangrepet på Utøya. Men de vil ikke ha det nasjonale minnestedet der de bor.

Rettssaken i Ringerike tingrett som skal vare i fire dager, er en såkalt midlertidig forføyning. Det skal avgjøres om anleggsarbeidet skal stoppes midlertidig fram til selve søksmålet om å stanse hele minnesmerket kommer opp 30. november.

– Hensynsløse

Anne-Gry Ruud bor ved stedet og reagerer på at Statsbygg og AUF ikke har vært villig til å gjøre en pause i byggearbeidet inntil dommeren kan se på saken først.

– De opptrer som arrogante og hensynsløse, sier hun.

En ny sakkyndig rapport gjennomført av Ressursklinikken konkluderer med at 17 av 18 undersøkte naboer til Utøyakaia står i fare for å bli påført helseskader. Og for fem av dem kan gravearbeidet og det nye minnesmerket utløse varig psykisk helseskade.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokat Ole Hauge Bendiksen representerer naboene. Han understreker at AUF, de overlevde og etterlatte allerede har minnested på selve Utøya.

– Dette handler om det offentlige og det nasjonale Norge, som ved å sette opp et nasjonalt minnested ved Utøyakaia, aksepterer at de som bidro i redningsarbeidet, påføres skade, sier han.

Advokaten understreker at ingen av de etterlatte eller overlevende har hevdet at de tar skade av at minnestedet blir plassert et annet sted.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Entreprenørene i gang

Debatten om et nasjonalt minnested etter terrorhendelsene har rullet gjennom flere år, men 3. august startet anleggsarbeidet på Utøyakaia.

Minnestedet skal blant annet bestå av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i Regjeringskvartalet og på Utøya. Kostnadsramme for hele prosjektet er på 500 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

AUFs advokat Pål Martin Sand sier det har vært en langvarig prosess med mye forsinkelse.

– Etterlatte, overlevende, pårørende og andre berørte har ventet snart ti år på etableringen av det nasjonale minnestedet etter 22. juli. For AUF er det vesentlig at prosessen ikke trekker enda lenger ut i tid. Utfallet av rettssaken er avgjørende for om minnestedet vil kunne stå klart til tiårsmarkeringen 22. juli neste år, sier han.

Midlertidig minnested

Kaia er stedet der båten MS Thorbjørn går til og fra Utøya. Det var også her mange av ungdommene som la på svøm 22. juli 2011, kom i land.

I juli 2018 ble det åpnet et midlertidig nasjonalt minnested i regjeringskvartalet.

I juli 2016 åpnet Hegnehuset på Utøya, som holdes oppe av 69 søyler som symboliserer dem som ble drept der.