Brannvesenet: – Var forberedt på det verste
Brannmannskapene som rykket ut til grottefesten i Oslo natt til søndag, var forberedt på en langt mer alvorlig situasjon enn den som møtte dem.
– De var forberedt på at de ville finne mange folk. Det potensialet hadde vi inne ganske tidlig da vi hørte hva som hadde skjedd, sier vakthavende stabssjef Lars Magne Hovtun i Oslo brann- og redningsetat til NTB.
Heldigvis hadde en rekke av festdeltakerne og politiet gjort en innsats med å evakuere fra bunkeren på St. Hanshaugen i Oslo. De to aggregatene som ble brukt til å forsyne lys- og lydanlegg, hadde skapt en enorm konsentrasjon av karbonmonoksid, noe som førte til at en rekke personer ble kullosforgiftet. Til sammen 28 personer ble sendt til sykehus, deriblant to politifolk.
– Den første politipatruljen har gjort en ekstraordinær innsats for å redde liv, sier Hovtun.
Les også: Politiet vil undersøke behandlingen av varselet om grottefesten
Sammenligner med diskotekbrannen i Göteborg
Han presiserer at det kunne blitt en veldig alvorlig ulykke, og at det var hevet over enhver tvil at det var livsfarlig å oppholde seg i bunkeren. I tillegg til problemet med luftkvaliteten, reagerer brannvesenet særlig på mangelen på utganger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det som er utfordrende, er at verken arrangørene eller deltakerne har risikoforståelsen som skal til. Hadde de visst hvor farlig dette er, hadde de aldri tatt sjansen, sier Hovtun.
Han peker på en rekke eksempler på brannkatastrofer og -ulykker på utesteder, for eksempel diskotekbrannen i Göteborg i 1998. Der døde 63 personer og 214 ble skadd etter at en brann var blitt antent ved den eneste nødutgangen ved en ungdomsfest.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHolde unna: Festarrangørene ba folk «begrense sjansen for at Oslos festbremsavdeling dukker opp»
Har måttet stoppe brannfarlige fester før
Det er heller ikke første gang brannvesenet i Oslo har måttet stanse fester i svært brannfarlige lokaler, blant annet industrilokaler, forlatte bygninger og kjellere.
– Det typiske er at man har kledd inn et område med brennbart materiale, satt inn mye teknisk utstyr, og så er det bare én vei inn og ut av lokalet. Det er neppe noe som fortjener å beskrives som en dødsfelle mer enn dette, sier Hovtun.
Han peker også på at skadepotensialet i en slik brann vil ligge på flere titalls eller hundretalls skadde og døde, mens en vanlig husbrann typisk vil gå utover et ensifret antall mennesker.