Bistandsbransjen: Nesten ingen ledere har innvandrerbakgrunn

Det er lite mangfold blant lederne av de store norske bistandsorganisasjonene. Flere av de største statsstøttede organisasjoner har ingen med minoritetsbakgrunn verken i ledelsen eller styret. – Organisasjonen går glipp av masse kompetanse de har bruk for, kommenterer Martha Rubiano Skretteberg i Caritas, som er den eneste av toppsjefene med innvandrerbakgrunn. Foto: NTB scanpix / organisasjonene.
Det er lite mangfold blant lederne av de store norske bistandsorganisasjonene. Flere av de største statsstøttede organisasjoner har ingen med minoritetsbakgrunn verken i ledelsen eller styret. – Organisasjonen går glipp av masse kompetanse de har bruk for, kommenterer Martha Rubiano Skretteberg i Caritas, som er den eneste av toppsjefene med innvandrerbakgrunn. Foto: NTB scanpix / organisasjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under fire prosent av lederne i norske bistandsorganisasjoner har «ikke-vestlig» bakgrunn. Flere av de største organisasjonene har ingen med minoritetsbakgrunn verken i styret eller i ledelsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ledelsen i norske bistandsorganisasjoner gjenspeiler i svært liten grad dagens mangfoldige og flerkulturelle Norge. Det viser en gjennomgang Bistandsaktuelt har gjort av styrene og den daglige ledelsen av 16 slike organisasjoner. Tilsvarende gjelder også for det statlige fagdirektoratet Norad.

Store organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Regnskogfondet. Utviklingsfondet og Norsk Folkehjelp har ingen med den aktuelle bakgrunnen verken i styret eller ledelsen av organisasjonen.

Kun fire organisasjoner; Strømmestiftelsen, SOS-barnebyer, Unicef Norge og Caritas Norge, har en toppsjef eller noen i ledergruppa med innvandrerbakgrunn.

Kun én generalsekretær blant de store og mellomstore aktørene i bistands-Norge har innvandrerbakgrunn. Det er Martha Rubiano Skretteberg, som er sjef for den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bistandsaktuelt har kommet fram til tallene vi presenterer gjennom å kontakte store og mellomstore organisasjoner. Spørsmålet var hvor mange ansatte som enten er innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania eller er norskfødte med foreldre fra disse regionene.

Vi har også gjort vår egen opptelling der det har vært mulig, blant annet ved hjelp av årsrapporter og organisasjonenes nettsider.

Les også: Ulstein om abort-aksjonister i Brasil: – Jeg ble rasende

Fire av 109 ledere

Det er 109 ledere, toppsjefer og ledere i organisasjonenes ledergrupper, i de organisasjonene vi har undersøkt. Av disse har kun fire innvandrerbakgrunn, altså under fire prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Totalt er det 139 styremedlemmer i organisasjonene som har svart på våre spørsmål. 12 har «ikke-vestlig» bakgrunn, enten direkte eller via foreldre. Det er cirka 8,5 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ser vi på ansatte totalt, så er bildet mer sammensatt. Tallene er også noe mer usikre enn når det gjelder styrene og ledelsen -som det er lettere å telle opp. Det skyldes blant annet at enkelte organisasjoner oppgir at de ikke har oversikt over bakgrunnen til sine ansatte. Organisasjonene er også veldig forskjellig organisert, noen har betydelig aktivitet både i Norge og internasjonalt. Da har vi valgt å ikke ta med de som jobber med aktiviteten i Norge, vi har heller ikke tatt med ansatte som jobber med gateverving av givere.

Basert på organisasjonenes svar og vår egen opptelling er det rundt 1500 ansatte i de 16 ikke-statlige organisasjonene pluss Norad. Om lag åtte prosent har bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania.

For å sette dette i sammenheng: SSB har beregnet at rundt 11 prosent av Norges befolkning er innvandrere fra disse delene av verden eller er norskfødte med to foreldre fra disse verdensdelene. I Oslo, hvor Norad samt 15 av de 16 ikke-statlige organisasjoner vi har vært i kontakt med har sitt hovedkontor, er nesten 30 prosent av befolkningen innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania eller norskfødte barn av foreldre fra disse områdene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Økt mangfold til tilføre kunnskap og erfaring

– Vil gjerne ha flere

Så å si alle organisasjonene oppgir at de er opptatt av mangfold i organisasjonen sin. Men det varierer i hvilken grad de har iverksatt konkrete tiltak for å bidra til en mer mangfoldig stab.

Kirkens Nødhjelp er en av flere organisasjoner som ikke har noen med minoritetsbakgrunn verken i styret eller i ledergruppa.

– Vi vil gjerne ha flere med utenlandsk opprinnelse i Kirkens Nødhjelp. Men vi har nok bedre mangfold nedover i organisasjonen enn i styret og toppledelsen. Blant annet er én av fire mellomledere av utenlandsk opprinnelse, sier Cathrine Haugeli Halvorsen som er HR-direktør i Kirkens Nødhjelp.

Hun mener bevisstheten rundt viktigheten av mangfold er blitt større både i KN og andre norske bistandsorganisasjoner de siste årene.

Hva slags konkrete tiltak har det resultert i fra deres side? Har dere for eksempel en strategi på dette området?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei, vi har ikke en egen strategi for mangfold i rekrutteringsprosesser, men å ivareta mangfold er en del av vårt verdigrunnlag. Vi er alltid opptatt av å nå bredt og har blant annet blitt flinkere til å annonsere i globale kanaler når vi lyser ut nye stillinger.

Får dere mange søkere med ikke-vestlig bakgrunn når dere lyser ut stillinger?

– Ja, jeg mener at det har vært økning av søkere med den bakgrunnen og det er positivt. Det varierer avhengig av stillingen. Det må jo også sies at kompetanse er det mest avgjørende. Det er ikke nødvendigvis slik at man har den rette kompetansen for å fylle rollen selv om man har bakgrunn fra et land i Afrika eller Asia, sier Haugeli Halvorsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Norad: Stor interesse for å styrke næringsliv i utviklingsland

– Vi kunne hatt større mangfold

Silje Grytten, kommunikasjonssjef i Leger uten grenser, skriver i en epost blant annet at: «Slik som fordelingen er i dag erkjenner vi at vi kunne hatt et større mangfold når det kommer til heltidsansatte med minoritetsbakgrunn på kontoret vårt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig opplyser hun at organisasjonen siden 2011 har iverksatt tiltak for å rekruttere feltarbeidere med minoritetsbakgrunn. «Vi vet at felles språk, bakgrunn eller kultur gjør kommunikasjon med de vi gir helsehjelp til enklere og kvaliteten på helsehjelpen bedre.»

Hun skriver også at MSF i dag ikke har konkrete tiltak for å rekruttere kontoransatte med minoritetsbakgrunn til jobber på hovedkontoret, men understreker at Leger Uten Grenser legger stor vekt på slike forhold i rekrutteringsprosesser. Organisasjonen ønsker at de ansatte skal representere et mangfold med tanke på ulik bakgrunn, kjønn og alder, ifølge kommunikasjonssjefen.

Unicef Norge, en av få organisasjoner som både har en ansatt i ledergruppa med minoritetsbakgrunn og har to styremedlemmer med slik bakgrunn, har heller ingen konkrete tiltak for å få inn enn mer mangfoldig arbeidsstab.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Nei, vi har ikke gjort noen tiltak for å rekruttere flere med innvandrerbakgrunn. Det er kvalifikasjoner som er avgjørende», skriver kommunikasjonsdirektør Jean-Yves Gallardo i en epost.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Listhaug varsler hard budsjettkamp – krever kutt i bistand

Framgang for flere

Flere organisasjoner opplyser at de har økt andelen ansatte med innvandrerbakgrunn de siste årene gjennom bevisst satsing. Plan Norge er blant dem.

«Vi jobber for å ha en god balanse basert på alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion og etnisk bakgrunn. Alle ledere forplikter seg til å ha med seg dette ved rekruttering av nyansatte. Det har gjort at vi har hatt en økning i antallet ansatte med bakgrunn fra det globale sør. Vi ønsker å bli bedre, og jobber systematisk med dette i rekrutteringsprosessene våre», skriver generalsekretær Kari Helene Partapuoli som selv har samisk bakgrunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og satsningen har gitt resultater: For ti år siden hadde organisasjonen tre ansatte av 47 med ikke-vestlig bakgrunn, tilsvarende 6,4 prosent. I dag har sju av 60 ansatte slik bakgrunn, det er 11,6 prosent. Organisasjonen har nå også en mellomleder med minoritetsbakgrunn.

Også Folkehjelpa har økt antallet ansatte med ikke-vestlig bakgrunn, skriver kommunikasjonssjef Håkon Ødegaard og viser blant annet til bevisst arbeid i rekrutteringsprosesser som en årsak.

Han opplyser at rundt 26 prosent av de ansatte ved hovedkontoret som jobber internasjonalt, har bakgrunn fra «ikke-vestlige» land.

Også i Care Norge har bevisst satsing på mangfold gitt resultater. For fem år siden hadde organisasjonen ingen ansatte med ikke-vestlig bakgrunn, men i dag har fire av 23 ansatte ved hovedkontoret slik bakgrunn. Tre av organisasjonens ni styremedlemmer har også minoritetsbakgrunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De siste årene har vi vært bevisst på å rekruttere slik at vi får et større mangfold i organisasjonen. Det gjelder både kjønn og etnisk bakgrunn. Mangfold har også vært en viktig prioritet i styresammensetning. Når det gjelder mangfold tror vi det er er lurt å tenke at det må være en kontinuerlig prosess, slik at man ikke kommer til det punktet at man tenker at nå er vi i mål. Det må arbeides med hele tiden, sier Hilde Vanvik som er kommunikasjon- og markedssjef i Care Norge.

Da Bistandsaktuelt skrev om den «blendahvite» bistandsbransjen i 2008, hadde bare rundt fem prosent av staben i «de fem store» – Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Flyktninghjelpen – ikke-vestlig bakgrunn.

Dagens tall tyder på at det er flere med ikke-vestlig bakgrunn i bransjen nå enn for 12 år siden. Men i samme periode - fra 2008 og fram til i dag - har også andelen av befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn økt fra rundt sju prosent til om lag 11 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Afrika er kvitt vill-polio – helsearbeidere trosset trusler

Mange lokalt ansatte

Noen organisasjoner understreker i sine svar til Bistandsaktuelt at de synes det blir lite dekkende å kun se på de ansatte i Norge, siden organisasjonene har mange ansatte også i andre land.

Kommunikasjonsrådgiver Siri Kvalø i Utviklingsfondet, en organisasjon som ikke har noen med minoritetsbakgrunn verken i ledelsen eller i styret, understreker at Utviklingsfondet alltid leter nøye etter kandidater med minoritetsbakgrunn og poengterer:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det viktigste er jo at vi har størsteparten av staben vår ute på landkontorene våre. Så av våre totalt 50 ansatte i Norge, Etiopia, Malawi og Somalia, er det 15 med vestlig bakgrunn, hvorav 10 av disse 15 ikke er 1. eller 2. generasjons innvandrere.»

Utviklingsfondet har ikke spesifisert hvilke stillingsnivåer det her er snakk om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skretteberg: – Veldig uheldig

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas, mener ansatte med minoritetsbakgrunn er en stor ressurs for norske organisasjoner. Skretteberg er selv innvandrer og oppvokst i fattige kår i Colombia. Hun er den eneste av generalsekretærene i de norske organisasjonene vi har vært i kontakt med som har bakgrunn fra et utviklingsland. Caritas har også rundt 10 ansatte med innvandrerbakgrunn. Det gjelder også 2 av 5 styremedlemmer. En er fra Vietnam og en fra Polen, som har sammenheng med at Caritas også jobber med arbeidsinnvandrere i Norge.

– Jeg synes det er ekstremt uheldig at minoritetsgrupper er så lite representert i ledelsen og i styrene i organisasjonene. Det reflekterer ikke det norske samfunnet, men det største problemet er at man overser viktig kompetanse som organisasjonene har bruk for. Som språk, lokalkunnskap og kulturforståelse. sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skretteberg, som har ledet Caritas Norge i sju år, er selv utdannet jurist. Hun har lang erfaring fra norsk arbeidsliv og har blant annet vært avdelingsdirektør i Kommunaldepartementet. Hun understreker at de faglige kvalifikasjonene skal være plass når organisasjoner ansetter og at man ikke automatisk har bistandskompetanse fordi man har bakgrunn fra et utviklingsland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men samtidig er det helt åpenbart at å ha ansatte i Norge med bakgrunn fra landene vi jobber i, kan være en stor ressurs. I Caritas har vi for eksempel en ansatt som er født i Norge, men har foreldre fra Vietnam. Vår kommunikasjon og dialog med våre lokale partnere er blitt langt bedre og enklere etter at vedkommende ble ansatt. Vi føler også at det har styrket vår troverdighet og legitimitet som partner, sier Skretteberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Komplisert spørsmål

Hun understreker norske organisasjoner ikke bør rekruttere folk med minoritetsbakgrunn for å være «snille».

– Det har ingenting med det å gjøre. Dette handler om hvordan norske organisasjoner bruker ressurser og tilgjengelig kompetanse best mulig. Hvis vi benytter kompetansen, kunnskapen og erfaringene som finnes i innvandrermiljøene, blir vi rett og slett bedre rustet til å drive god bistand, sier Skretteberg.

– Hva må til for at flere med innvandrerbakgrunn blir rekruttert inn i organisasjonene?

– Det er et komplisert spørsmål, men i organisasjonene handler det mye om bevissthet og konkrete, målbare tiltak. Hvis man virkelig mener at man vil ha inn flere med minoritetsbakgrunn nytter det ikke å bare si det, man må handle deretter. I Caritas er kompetanse på det humanitære og bistand det viktigste. Kombinasjonen av kunnskaper om både norsk tenkemåte og lokale kulturer, samt verdisett er avgjørende for å gjøre en god jobb.