Laboratorieleger kritiske til spyttprøver

Prøver blir testet for SARS-CoV-2 med analysemaskinen Cobas 6800. Bildet er tatt på klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Prøver blir testet for SARS-CoV-2 med analysemaskinen Cobas 6800. Bildet er tatt på klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Norske laboratorieleger er kritiske til spyttprøver som de mener gjør jobben deres farligere. Dessuten mener de feilprosenten høy.

– Det er ikke aktuelt å ta i bruk spyttprøver her, selv om helsemyndighetene gir oss lov, sier overlege Øyvind Kommedal ved mikrobiologisk avdeling i Helse Bergen til Bergens Tidende.

Avdelingen hans tar imot og analyserer koronaprøver fra 25 kommuner i distriktet. Folkehelseinstituttet (FHI) ivrer for at «spytt som prøvemateriale må tas i bruk så snart som mulig».

Helsedirektoratet skal i gang med større utprøving i høst. Spyttprøver er langt enklere enn dagens prøvetaking, som krever mye mannskap i fullt smittevernutstyr. Spyttprøve tar folk selv og leverer inn.

Men både FHI og Helsedirektoratet er på kollisjonskurs med fagmiljøer ved norske laboratorier. Laboratoriene påpeker overfor FHI at de foreløpige resultatene fra FHIs egen utprøving tilsier at spyttprøver gir mange falske negative svar.

– Sensitiviteten er så mye dårligere at 15 til 25 prosent av prøvene vil være falskt negative, sier Kommedal.

– Jeg forstår at Helsedirektoratet ønsker å lette trykket som dagens prøvetaking gir legevaktene, men vi som jobber med dette til daglig, mener kvaliteten på prøvene er for dårlig. Dessuten vil spyttprøver gjøre jobben vår farligere, sier Kommedal til avisen.

Personvernpolicy