Menneskerettsaktivister frykter kinesisk utpressing av Norge

Kinas utenriksminister Wang Yi (foran) kommer torsdag til Oslo, der han skal møte både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Her er han sammen med sin delegasjon under et besøk i Canada. Foto: Andrew Medichini / AP / NTB scanpix
Kinas utenriksminister Wang Yi (foran) kommer torsdag til Oslo, der han skal møte både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Her er han sammen med sin delegasjon under et besøk i Canada. Foto: Andrew Medichini / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

En frihandelsavtale med Kina kan føre til at Norge blir mer utsatt for økonomisk press, advarer menneskerettighetsgrupper foran Wang Yis besøk i Oslo.

Den kinesiske utenriksministeren er torsdag i Norge for samtaler med utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Der skal en rekke spørsmål opp til diskusjon, som koronapandemien, Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd de kommende to årene, nordområdene, hav og klima. Men også forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale blir et viktig tema.

Nå advarer menneskerettighetsgrupper Norge mot naivitet i samtalene.

– Vi ser en fare for at Norge blir mer eksponert for økonomisk press, sier Arne Melsom, styremedlem i Hongkongkomiteen i Norge.

– Jo mer avhengige vi er av Kina, desto mer eksponert blir vi, sier han.

Skjevt forhold

Melsom påpeker at Norge er lite sammenlignet med den økonomiske stormakten Kina.

– Det blir et veldig skjevt forhold. Kina bruker økonomi og internasjonal handel mer eller mindre som utpressing i sin utenrikspolitikk.

Tidligere i år har Hongkongkomiteen, Uigurkomiteen og Tibetkomiteen skrevet flere felles brev til Nærings- og fiskeridepartementet der de har utdypet sine bekymringer. I brevene advarer de Norge mot å inngå en frihandelsavtale med Kina som svekker norsk uavhengighet eller fører til at menneskerettigheter underordnes økonomisk fortjeneste.

«Som en mikropartner i en avtale med Kina vil et stort handelsvolum gjøre norsk økonomi svært sårbar for trusler og konflikter», advarer de i et brev datert 16. juni.

«Norge bøyer allerede av»

De tre aktivistgruppene lister opp flere eksempler på hvordan de mener Kina har truet Norge og andre land for å stilne kritikk.

Etter tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble Norge satt i den diplomatiske fryseboksen, og norsk næringsliv fikk store problemer i Kina. Konflikten endte med en kontroversiell normaliseringsavtale i 2016 der Norge forpliktet seg til å avstå fra å støtte handlinger som undergraver Kinas kjerneinteresser.

Aktivistgruppene trekker også fram hvordan regjeringen nektet å møte Dalai Lama da han besøkte Norge i 2014, og hvordan Guri Melby (V) ble nektet adgang til Stortinget i forbindelse med et kinesisk besøk i 2019 fordi hun hadde på seg en T-skjorte med teksten «Frihet» på norsk og kinesisk.

«Norge bøyer allerede av for utidig press, en frihandelsavtale som skiller oss fra Europa, vil eksponere oss mer», skriver de tre gruppene i et brev fra 10. mai.

Selvsensur

Adiljan Abdurihim i Den Norske Uigurkomiteen mener Norge må bli mer uttalt overfor Kina. Han mener norske politikere har drevet med selvsensur for å unngå å tråkke Kina på tærne.

– Vi ser at det er en passivitet, sier Abdurihim.

Kina beskyldes for å holde mer enn en million uigurer i fengselslignende interneringsleirer. Samtidig kommer det rapporter om både tvangsarbeid og tvangssterilisering, påpeker Abdurihim, som nå ber Eriksen Søreide om å ta disse spørsmålene opp med Kinas utenriksminister Wang Yi.

Utenriksdepartementet har bekreftet at menneskerettighetsspørsmål kommer til å bli tatt opp i møtet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden