Forskningsteam skal se på effektene av seksårsreformen

Denne høsten startet de 24. kullet seksåringene i første klasse.
Denne høsten startet de 24. kullet seksåringene i første klasse. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

23 år etter at de første seksåringene startet på et tiårig grunnskoleløp, skal Reform 97 for første gang undersøkes i stor skala.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vårt oppdrag er å si noe om hvorvidt prinsippene og intensjonene med seksårsreformen og den nye læreplanen kan gjenfinnes i dagens skolehverdag for de yngste elevene, sier Elisabeth Bjørnestad, professor ved barnehagelærerutdanningen ved Oslo Met til Vårt Land.

Da tiårig grunnskole ble innført i 1997, ble en ny læreplan innført. I den het det at det beste fra barnehage og skole skulle prege skolehverdagen til elevene i 1. til 4. trinn.

– Dette ble ikke virkeliggjort, sier forsker Ingeborg Tveter Thoresen ved Universitetet i Sør-Norge, som sammen med Sigurd Aukland har skrevet en ny bok om reformen som heter «Eldst i barnehagen og yngst i skolen».

Forskere fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og by- og regionforskningsinstituttet NIBR deltar i prosjektet, som skal pågå fram til 2023.

– Vi skal spesielt undersøke hvilken plass leken har, og hvilket læringsmiljø elevene gis, sier Bjørnestad.