Nytt nederlag i Høyesterett for Birgitte Tengs' fetter

Her er stedet hvor Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995.
Her er stedet hvor Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. Foto: Aleksander Nordahl / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den sivile dommen i drapssaken mot fetteren til Birgitte Tengs blir stående. Høyesterett forkastet anken hans denne uka.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed må fetteren fortsatt leve med den sivilrettslige dommen, hvor han dømmes til å betale oppreisning til Birgitte Tengs' foreldre, selv om han ble frikjent for drapet i retten. Det er konsekvensene av Høyesteretts kjennelse denne uka.

– Høyesteretts ankeutvalg finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre fram, heter det i kjennelsen.

Fetteren vil nå vurdere om saken kan bringes inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, opplyser forsvareren, advokat Arvid Sjødin, til NTB.

Birgitte Tengs (17) ble funnet drept nær hjemmet sitt på Karmøy 6. mai 1995. To år senere ble Tengs' da 19 år gamle fetter dømt for drapet, men ble i den påfølgende ankerunden i 1998 frikjent i Agder lagmannsretten. Samtidig ble han dømt til å betale Tengs' foreldre 100.000 kroner i oppreisning. Kravet er senere ettergitt, men dommen står ved lag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var Stavanger Aftenblad som først skrev om denne foreløpig siste begjæringen om opphevelse av dommen – 22 år etter frikjennelsen.

Kravet kom for sent

Fetteren gikk til retten med et krav om at den sivile saken måtte gjenåpnes og viste blant annet til at politiet nå utelukker ham om mistenkt i saken. Det finnes ikke noen bevis som tilsier at fetteren hadde noe med drapet på Birgitte Tengs å gjøre, og selve grunnlaget for den sivile dommen er dermed ikke-eksisterende, ifølge mannens forsvarere, advokatene Arvid Sjødin og Bent Endresen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fetteren ville aldri blitt dømt til å betale erstatning om saken hadde gått i dag, mener de.

– Det strider mot den allmenne rettsoppfatning at en som er frifunnet og erklært uskyldig av politiet, skal sitte med den belastningen det innebærer å ha en dom i en drapssak mot seg, sier Sjødin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kravet om gjenåpning ble avvist av Agder lagmannsrett tidligere i år fordi det ble framsatt altfor sent. Høyesteretts ankeutvalg gir ingen begrunnelse utover konklusjonen om at anken over lagmannsrettens dom ikke vil føre fram. Heller ikke ankeutvalget har vurdert sakens beviser, men forkastet anken fordi den er innlevert for sent, ifølge Sjødin.

Ny etterforskning

– Høyesterett legger opp til at en annen gjerningsperson må tiltales og domfelles for at min klient skal bli renvasket. Jeg regner med at selv ikke Høyesterett ønsker en situasjon der to menn er dømt for den samme forbrytelse, sier han.

I desember 2016 anbefalte Kripos' Cold case-gruppe en ny etterforskning i den uoppklarte saken. I forbindelse med etterforskningen ble det i 2017 igangsatt et DNA-prosjekt. Høsten samme år ble DNA-analyser av tidligere utestet biologisk materiale og retesting av tidligere prøver sendt til GMI i Innsbruck i Østerrike.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etterforskerne fikk analyseresultatene i fjor vår, men politiinspektør Lars Ole Berge i Sørvest politidistrikt sa til NTB da at det ikke vil bli gitt noen kommentarer før resultatene er vurdert nøye og eventuelt foretatt nødvendige etterforskningsskritt.

Sjødin framholder at også de nye DNA-analysene utelukker hans klient som gjerningsmann, siden fetteren ville ha vært pågrepet hvis det motsatte var tilfelle.