Ny forsvarssjef lover kursendring i Forsvaret

Mandag starter Eirik Kristoffersen i jobben som forsvarssjef som den 24. i rekken. Uniformen måtte sys om for å få plass til to nye stjerner på jakkeslaget. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Mandag starter Eirik Kristoffersen i jobben som forsvarssjef som den 24. i rekken. Uniformen måtte sys om for å få plass til to nye stjerner på jakkeslaget. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Et forsvar i balanse. Det er mantraet til Norges nye forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Under ham må Forsvaret være beredt til å endre seg på flere områder.

Det er ikke småtterier den nye forsvarssjefen vil ta tak i når han mandag dobler antall stjerner på skjorteklaffen, fra to til fire, et heller uvant stjernehopp i Forsvaret.

Men så er den 51 år gamle nordlendingen fra Bjerkvik utenfor Narvik også blant de yngste som noen gang har fått toppstillingen. Fra nå er det den høyt dekorerte spesialjegeren og hærsjefen som skal forvalte statens samlede militærmakt og være garantisten for at Norge makter å stå imot trusler utenfra.

Overrasket

På selveste frigjøringsdagen 8. mai fikk han beskjed fra Forsvarsdepartementet om at jobben som forsvarssjef var hans.

– Jeg ble skikkelig overrasket. Det var så mange andre gode kandidater, sier han med nordlandsk beskjedenhet, men med sjarmørglimt i blikket.

Muligens var det hans tanker om hvordan Forsvaret bør bygges om for å bli mest mulig effektivt, som overbeviste. Selv tror han det er evnen til å se de store linjene og få raske resultater.

– Vi skal ha kortere reaksjonstid og bedre grunnberedskap. Vi skal være likt organisert i både fred, krise og krig. Når noe skjer, skal vi reagere sånn, sier Kristoffersen og knipser med fingrene.

Flere føtter på bakken

Det innebærer blant annet at deler av forsvarsledelsen, som i dag holder til i Sør-Norge, må forberede seg på å flytte nordover til de militærstrategisk viktigste delene av Norge. Den skal også omorganiseres til å lede og ikke styre Forsvaret, for å låne Kristoffersens begrepsbruk, med plan- og økonomistyring i vanntette skott.

Han vil også bruke mindre på administrasjon og mer på det operative, og han vil gjerne at Norge deltar i flere FN-oppdrag i utlandet.

– Vi skal ha flere føtter på bakken i den spisse enden, slår han fast.

– Du har sagt at du kommer til å skuffe mange. Hvem gruer du deg mest til å skuffe?

– Det er mange som har høye forventninger til meg, svarer Kristoffersen diplomatisk. Selv drar han til Andøya flystasjon, som skal legges ned, på sin første arbeidsdag.

Det å måtte lystre en ordre han ikke forsto vitsen med, minnes han som noe av det vanskeligste han har opplevd.

– Det er viktig å forklare hensikten med det vi driver med. Jeg vil ha lojale soldater, ikke lydige, fastslår han.

Politikk og penger

Kristoffersens forgjenger Haakon Bruun-Hanssen kjempet en seig kamp for å få mer penger til Forsvaret – og lyktes delvis. Men i dagens situasjon med stupende BNP og massive koronautgifter bør ikke Kristoffersen ha den minste illusjon om økte bevilgninger, mener forsvarsanalytikere NTB har snakket med.

Selv frykter han mest at politikerne skal vedta et høyere ambisjonsnivå enn de er villige til å betale for.

– Hvilken taktikk vil du bruke for å overbevise dem om at det trengs mer penger?

– Det vanskeligste blir nok å gi så gode fagmilitære råd at de ser fornuften i helheten og velger å satse, sier Kristoffersen, som varsler at han vil bruke Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til å gi en årlig fagmilitær vurdering i stedet for forsvarssjefens eget råd hvert fjerde år.

Utfordrende verden

Også internasjonalt står utfordringene i kø. Et Nato der ulike interesser krysser hverandre, og et USA som bedriver stadig mer alenegang, er utfordrende for Norge, som er helt avhengig av at disse alliansene fungerer.

I tillegg kommer et Kina med økende markeringsbehov, samt faren for cyberangrep og terrortrusler.

– Verdensordenen er utfordrende. Det er mindre lover og regler, og mer makt som gjelder. Det er kjempeskummelt, mener Kristoffersen.

Samtidig er Russland fortsatt Norges største sikkerhetspolitiske utfordring, påpeker han.

– Dessverre er det slik at krig fortsatt er en mulighet. Det er trist. Vi burde vært forbi dette for lenge siden.

Kristoffersen kan i prinsippet sitte i ni år, fram til han er 60. Etter jobben som forsvarssjef er det kun én vei karrieremessig.

– Det er jobben som formann i militærkomiteen i Nato, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden