Sputnik: – Slutter du å kysse og kline, kan du gå og legge deg i grava

De fleste andre artister kan klage på en stille og rolig sommer, men Sputnik er ikke helt som andre artister. På tomta si i Drangedal har han laget et eget museum som har vært i drift i 20 år. Museet er fullt av gullfunn fra hans lange karriere som «Den syngende lastebilsjåfør».

Det er et av Telemarks mest populære museum, og det har Knut T. Storbukås fått merke denne sommeren:

– Sommeren har vært veldig spesiell, og travel. Jeg har hatt over tusen mennesker på museet. Det har vært kaos. Vi har ikke hatt plass til alle de besøkende på gården, så folk har måttet stå langs veien, forteller Storbukås på telefon til ABC Nyheter.

Det har riktignok blitt få konserter, også for Sputnik. Nå som Norge går mot en forsiktig åpning av landet, skal han snart komme seg på scenen igjen. Startskuddet går på en konsert i båt fra Skien til Nordsjøen. Han har også en konsert i Alicante i Spania som egentlig skal holdes i september - men Storbukås er usikker på om han tør, slik situasjonen er i dag.

– Vi får se hvordan det blir, konkluderer han, og legger til at det hadde jo vært fint, for september er den perfekte måneden for besøket rent temperaturmessig.

– «Nå må du for faen invitere på middag!»

Når Storbukås ikke har tatt imot turister til museet dagen lang, har han trukket til skogs.

– Jeg har tatt imot turister fra ni om morgenen til fem om kvelden. Ellers har jeg pelt bringebær, blåbær og jordbær. Så stamper jeg bæra i sukker og har det på brødskiva, hver dag.

(Saken fortsetter under bildet)

«Sputnik» under en konsert på St. Hanshaugen i Oslo, 5. juli 1990. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

– Har du blitt invitert til mange middager denne sommeren?

– Jeg har ikke blitt invitert til en eneste middag. Jeg sa det til jenta mi: «Nå må du for faen invitere på middag!», men det har ikke blitt noe ennå, forteller Storbukås, litt snurt.

– Hva står det på din ultimate sommermeny?

– Da er det stekt flesk, poteter og mye fett. Jeg dupper brødskiver i fettet og spiser det. Ingrid Espelid Hovig fikk helt vondt av å se på at jeg duppa brødskiva i fett før, men jeg har spist sånn i alle år, jeg.

Olaug Bollestad: – Man kan ikke si nei til alt som er farlig

LES SAKEN

Gravde kassetter i skogen

Han er mest kjent som Sputnik, men hans egentlig navn er Knut T. Storbukås. T-en betyr derimot ingen verdens ting. Den ble bare lagt til for at postmannen skulle finne riktig postkasse.

– Den betyr ingenting. Jeg tenkte bare ikke på noe annet enn en ekstra T, forteller 77-åringen som om det er den største selvfølgelighet å gjøre.

Han måtte gå til innkjøp av en stor postkasse, tre ganger så stor som hans gamle. For det var mange ivrige fans som ville sende ham gaver og brev.

– Jeg fikk så mange kjærlighetsbrev og kassetter. Mange tusen kassetter.

– Hva har du gjort med kassettene?

– De har jeg gravd ned i skogen.

– Eg har bare åpna kjeften og syngi

LES SAKEN

Kysser og kliner hver dag

– Hvordan gikk du fra å være lastebilsjåføren Knut til kassettkongen Sputnik?

– Jeg har drevet med dette siden 1959, og det er bare sånn det er. Jeg gikk til naboene rundt omkring her hver eneste kveld og sang der. Hver kveld, hele livet, for det er ingen plass på bygda å finne på noe. For å dra på kino måtte vi sykle i femten kilometer. Jeg så en film med Elvis en gang - det er det eneste filmen jeg har sett.

(Saken fortsetter under bildet)

Fra åpningen av Sputnik-museet i år 2000. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX

Kassettkongen er ikke i tvil om hva han mener kjennetegner en god låt:

– Det må handle om kjærlighet og kyssing hele tiden. Det er livet. Det er livet! Slutter du å kysse og kline, kan du gå og legge deg i grava, forteller han med stor iver.

Storbukås har praktiserte dette i sitt eget liv også. Han har vært gift med danske Vivian siden 1971 og de to er uadskillelige:

– Vi kysser og kliner hver dag. Vi har snart 50 års bryllupsdag, og da skal vi ligge og kysse hele natta gjennom.

Abid Raja: – Erna har «groovy moves»

LES SAKEN

Sputnik-truser er fortsatt en suksess

Hvis man søker opp Sputnik på Spotify, får man opp at han har over 26.000 månedlige lyttere. Helt på topp ligger den humoristiske låten «Fuck Deg» som har nesten 1.2 millioner avspillinger.

– Hva tenker du om at musikken din fremdeles lyttes på av mangfoldige tusen?

– Det har jeg aldri tenkt over, svarer han kontant.

Se video av Sputniks «Fuck Deg», fra humorprogrammet Rikets Røst:

Et av Storbukås' mest solgte produkter er den såkalte «Sputnik-trusa». Det startet som en spøk fra artistens side. Fra scenen i Trøndelag informerte han at man kunne få kjøpt både paraplyer, capser, penner, lightere og sokker i pausen - og som spøk la han til truser. Det førte til en lang kø for å få tak i nettopp disse trusene - og markedet for gode salg åpenbarte seg.

Siden har de blitt fast inventar i Sputniks merchandise.

– Hvordan er truse-salget i 2020? Har du tenkt å utvide undertøyskolleksjonen?

– Jeg gikk tom for truser i går, og venter på et lass med 4000 nye. Alle skal ha. Nå har vi fått dametruser også, så får det holde med det.

Siv Jensen om skjebnevalget: – Jeg har ikke angret et sekund

LES SAKEN

– Jeg så aldri ungene i mange år. Det angrer jeg på

Knut T. Storbukås i 1993. T-en betyr absolutt ingenting. Foto: Gisle Oddstad / NTB Scanpix

På hverdagene var han på arbeid, og i helgene spilte han konserter. Slik har store deler av Sputniks liv gått. Likevel er han ikke i tvil når ABC Nyheter spør om hvem han helst ville vært, hvis han fikk sjansen til å være hvilken som helst person i dag:

– Jeg ville vært meg sjøl, Knut Sputnik Storbukås. Jeg har hatt et flott liv i alle år. Hvertfall nå, nå er jeg pensjonist og får penger i postkassa hver måned.

– Er det noe i livet du angrer på?

– Ja, det er det. Jeg angrer på at jeg kjørte tømmerbil fra fire om morgenen til ti om kvelden i mange år og ikke fikk se ungene mine. Jeg så aldri ungene i mange år, det var bare arbeid. Det angrer jeg veldig på.

Jan Bøhler: – Det er detaljer som opptar folk, ikke den store politikken

LES SAKEN

Vil bli husket for sine puppe-autografer

At Storbukås er en arbeidskar inn til beinmargen, skinner tydelig gjennom i løpet telefonsamtalen vår. Han våkner ennå rundt klokken fire-fem om morgenen, og tar seg en sykkeltur. «Det må til,» mener artisten.

– Hvordan var overgangen fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen?

– Det var veldig hardt. Vi måtte rømme til Thailand og der bygde vi barnehjem. Alle kjøper seg luksushytter i Norge, men vi bygget barnehjem for flere hundre barn i Thailand.

– Hva ønsker du å bli husket for?

– At jeg var så flink til å skrive autografer på puppene til folk.