Norsk Folkehjelp: – Folk i Beirut er redde og rasende

I Beirut letes det etter overlevende i ruinene. Folk er redde og rasende på myndighetene, sier landdirektør Gudrun Bertinussen i Norsk Folkehjelp.
I Beirut letes det etter overlevende i ruinene. Folk er redde og rasende på myndighetene, sier landdirektør Gudrun Bertinussen i Norsk Folkehjelp. Foto: Hassan Ammar / AP

Raseriet mot myndighetene i Libanon vokser etter eksplosjonen som raserte Beirut, forteller leder for Norsk Folkehjelp i Libanon.

– De som har politisk makt, kan gjøre som de vil i dette landet. De kan bryte alle regler. Det er det folk er så sinte på, sier landdirektør Gudrun Bertinussen til NTB, dagen etter at et lager med ammoniumnitrat gikk i lufta i sentrum av Beirut.

Den gigantiske eksplosjonen la store deler av byen i grus og har gjort flere hundre tusen hjemløse. Så langt er over 100 mennesker bekreftet omkommet.

Bertinussen er for tiden hjemme i Norge på ferie, men følger situasjonen i Beirut tett via en rekke Whatsapp-grupper og kontakt med medarbeiderne i den libanesiske hovedstaden, der organisasjonen har rundt 150 lokalt ansatte.

– Folk er redde og rasende og legger skylden på myndighetene for at de ikke klarer å beskytte befolkningen, men har latt en så stor risiko ligge midt i Beirut, midt i hjertet av landet. Det tillegges mangel på styring og korrupsjon, sier hun.

Krisestab

Men akkurat nå er det redningsarbeidet som dominerer. Norsk Folkehjelp skal onsdag sette krisestab for å se hvordan de best kan bidra.

– Vi vil se om vi kan tilby frivillige til libanesiske myndigheter, men vi er helt avhengig av at arbeidet er godt organisert. Spørsmålet er hvor godt libanesiske myndigheter er rustet til å håndtere redningsarbeidet, og hvordan de skal greie å organisere dette med en så svak stat, sier Bertinussen.

Norsk Folkehjelp samarbeider til vanlig med en rekke lokale NGO-er. Men de sliter med inntektstørke på grunn av coronakrisen, sier landdirektøren. Fra før sliter Libanon med en svært høy flyktningbyrde og galopperende inflasjon.

– Så får man dette på toppen, sukker Bertinussen.

Hjelp på vei

Spørsmålet nå er hva slags støtte som kan komme utenfra fra internasjonale organisasjoner. Foreløpig kommer ikke Norsk Folkehjelp til å sende flere medarbeidere nedover.

– Covid-krisen gjør det veldig vanskelig å sende folk inn på grunn av karanteneregler og testkapasitet, sier Bertinussen.

Flere lands myndigheter har lovet hjelp til Libanon. Blant dem er Frankrike, som har sendt et helseteam med kapasitet til å behandle 500 ofre. Russland opplyser at de skal sende fem fly med leger, hjelpemannskaper og medisinsk utstyr, samt et feltsykehus og et coronatestsenter.

Mange savnet

Onsdag ble det lett i ruinene etter savnede. Minst 4.000 personer ble skadd i eksplosjonen, og Beiruts guvernør anslår at rundt 250.000 mennesker har blitt hjemløse.

– Vi hører også om veldig mange skadde som ikke får hjelp. Det er ikke bare det at sykehusene er overveldet. Nå kommer bildene av hvor ødelagte sykehusene i sentrum er. Store, viktige akuttsykehus ligger nær eksplosjonsområdet. Jeg har sett bilder av sykepleiere som bærer rundt på nyfødte i ødelagte bygg, sier Bertinussen.

Mange sykehusansatte ble også skadd eller døde i eksplosjonen, skriver TT.

Ifølge Bertinussen florerer det nå mange konspirasjonsteorier om årsaken til eksplosjonen. Det kan føre til et økt konfliktnivå i kjølvannet av katastrofen, frykter hun.

– Det kan føre til at sekteriske motsetninger spiller seg ut. Konfliktnivået er allerede økende på grunn av de andre krisene, sier hun.

– Ikke terror

Samtidig er assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp Per Nergaard sikker på at eksplosjonen i Beirut ikke var en terrorhandling.

– Ammoniumnitrat blir veldig ustabilt under lagring, og eksplosjoner kan skje veldig lett. Dette startet med en brann i havna, så utviklet det seg til en massiv detonasjon. Dette er ikke terror, sier han til TV 2.