De nordiske folkekirkene saksøker staten

Svenska kyrkan på Hammersborg i Oslo er blant menighetene som nå har saksøkt Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Svenska kyrkan på Hammersborg i Oslo er blant menighetene som nå har saksøkt Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

De nordiske folkekirkene krever tilbakebetalt statsstøtte for tre år og har nå saksøkt staten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stevningen er levert til Oslo tingrett, bekrefter advokat Frode Sulland i en epost til Vårt Land.

Han representerer de nordiske folkekirkene (svenske, finske og islandske) som krever å få etterbetalt statsstøtte for årene 2017 til 2019.

Barne- og familiedepartementet avviste i slutten av januar i år folkekirkenes grunnlag for søksmålsvarselet. Folkekirkene fremmer ikke et konkret beløp.

– Vi nøyer oss med å gjenta Sivilombudsmannens krav om at vi skal få tilbakebetalt tilskuddene som ikke er utbetalt siden avgjørelsen, uttaler Per Anders Sandgren, sogneprest i Svenska kyrkan i Norge, til Vårt Land.

Bakgrunnen for kravet er at folkekirkene tidligere, etter avtale med staten, har fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islending eller svenske flyttet til Norge. Disse medlemmene fikk de så statsstøtte for.

I 2015 vedtok imidlertid Kulturdepartementet at ordningen skulle endres. Siden 2016 har de nordiske folkekirkene i stedet vært nødt til å innhente et aktivt samtykke fra hvert enkelt innflyttet medlem for å motta statsstøtte for dem. Dette har først til en betydelig reduksjon i statsstøtten.