FHI: Coronaviruset muterer hele tiden

Avdelingsdirektør Line Vold fra Folkehelseinstituttet sier grenseåpningen vil føre til mer smitte, men tiltak som karantene og smittesporing vil gjøre at konsekvensene av lokale utbrudd ikke vil bli så store.
Avdelingsdirektør Line Vold fra Folkehelseinstituttet sier grenseåpningen vil føre til mer smitte, men tiltak som karantene og smittesporing vil gjøre at konsekvensene av lokale utbrudd ikke vil bli så store. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Coronaviruset muterer hele tiden, og enkelte muteringer som øker smittefaren, vil etter hvert kunne dominere, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ser og vet at dette viruset muterer hele tiden, men det vi vet så langt, er at det har vært uten betydning, sa Line Vold på onsdagens pressekonferanse om coronasituasjonen.

Hun sier at eventuelle muteringer som øker smittsomheten, etter hvert vil kunne dominere, men at det vil ta tid.

– Et virus som har høyere smittsomhet, kan være mer, mindre eller like sykdomsskapende som dagens virus, men det er ikke mulig å forutsi. Viruset kan altså bli mer eller mindre alvorlig, eller det kan forbli slik det er.

– Vi vil benytte analyser av virusene i etterforskningen av lokale utbrudd, slik vi gjør med matbårne utbrudd, til å belyse hvor smitten kommer fra og hvem som tilhører utbruddet, sier Vold.

Mindre dødelig

Helsedirektør Bjørn Guldvog mener det er gjort så store framskritt i behandlingen av covid-19 at risikoen for å dø av sykdommen er redusert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ja, det tror vi, og det er ikke minst knyttet til bruk av deksametason, som det blant annet er gjort britiske studier av, hvor man har vist en reduksjon i dødelighet blant de mest alvorlig syke, sier Guldvog til NTB.

Ifølge ham er det nok ikke snakk om en «game changer» i coronapandemien ennå. Men funnene er lovende.

– Det er noe av det vi har håpet på hele tida, at vi skulle finne denne typen medisiner, sier Guldvog.

– Jeg tror at dødeligheten er påvirkbar og noe lavere enn vi hadde innledningsvis for de mest alvorlig syke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Deksametason

En britisk studie viste i juni at bruk av deksametason reduserte dødsrisikoen med en tredel for coronapasienter i respirator. Deksametason er et betennelsesdempende steroid som allerede brukes i behandlingen av en rekke andre sykdommer.

I tillegg har det vært håp knyttet til det antivirale legemiddelet remdesivir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er også oppnådd lovende resultater, deriblant i Norge, ved blodoverføring der man henter blodplasma fra personer som har hatt covid-19, og som derfor har utviklet antistoffer, og gir dette til personer som er syke.

Folkehelseinstituttet anslår i sin siste risikovurdering at mellom 34.000 og 42.000 personer har vært smittet av coronaviruset i Norge

Så langt er 251 pasienter døde, noe som gir en dødelighet på 0,6–0,7 prosent.

Les også: Coronaviruset muterer hele tiden: Hvorfor? Hvordan? Og er det farlig?

Økt fare for smitte

Det er økt fare for lokale smitteutbrudd når grensene nå åpnes gradvis, men konsekvensene blir trolig ikke så store, tror FHI.

– Når regjeringen nå gradvis åpner grensene og innreiserestriksjoner heves for reisende fra en del land, samt at flyginger gjenopptas fra og til Norge, så øker risikoen for import av smitte til Norge, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette vil gi lokale utbrudd av covid-19, men instituttet mener det likevel vil få lave konsekvenser.

– Grunnen til dette er at helsetjenesten har god kapasitet og godt forberedt til å håndtere epidemien gjennom å teste, isolere og drive smitteoppsporing, skriver FHI på sine nettsider.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Instituttet la onsdag fram en ny risikovurdering av covid-19-epidemien.

– Generelt er det liten fare for at nordmenn og turister som kommer fra områder med samme gunstige smittesituasjon som Norge, eller som oppholder seg i karantene de første ti dagene vil bidra til økt smittespredning i Norge, sier Vold.

Les også: Corona-slakt av Europas slakterier

Massesmitte på utesteder

Folkehelseinstituttet frykter også at coronasmittede personer uten symptomer kan bidra til massesmitte på skjenkesteder.

– Vi er bekymret for at det skal være smittekilder med få eller ingen symptomer blant gjestene, og at vi dermed kan få massesmittehendelser, eller at det settes i gang skjult spredning, sier Vold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I helgen ble det meldt om en rekke tilfeller i Oslo og andre steder der mange gjester på skjenkesteder ikke overholder avstandsreglene, særlig på nattetid og i køer.

– Vi oppfordrer publikum til å overholde reglene og unngå steder der reglene brytes, og vi oppfordrer bransjen til å være årvåkne og overholde reglene, sier Vold.

Bjørn Guldvog mener det er uheldig at kommuner har ulik testpraksis. Den siste uka har flere turistkommuner bedt besøkende dra hjem om de trenger testing.

– På informasjonstelefonen får vi veldig mange spørsmål som dreier seg om testing, og at kommunene praktiserer testkriteriene på forskjellige måter. Det er uheldig, sa helsedirektør Bjørn Guldvog på regjeringens koronapressekonferanse onsdag.