Fire barn utsatt for menneskehandel i 2019

<p>Barna som utsettes for menneskehandel utnyttes som regel til prostitusjon og kriminalitet. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix</p>
Barna som utsettes for menneskehandel utnyttes som regel til prostitusjon og kriminalitet. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix

I fjor ble det «bare» avdekket fire barn mistenkt utsatt for menneskehandel. – De kom primært fra Øst-Europa, opplyser Bufdir.

I de fem årene før 2019 lå antallet mellom 14 og 18 årlige tilfeller. I Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) tror man det egentlige antallet misbrukte barn utsatt for menneskehandel, er adskillig høyere.

– Det er nok en del mørketall, sier seniorrådgiver Dag Fallingen Halkjær til ABC Nyheter.

– I fjor var de fleste mellom 15 og 17 år – både gutter og jenter – primært fra land i det tidligere Øst-Europa som blir satt til prostitusjon eller tvangshandel som tigging på gata. Vi har heldigvis ikke oppdaget organdonasjoner i Norge, noe som har skjedd i andre land, sier han.

Tallene skal rapporteres inn til direktoratet fra en av de mer enn 300 barneverntjenestene i Norge, men man frykter altså at en del tilfeller ikke kommer med i den sentrale statistikken.

51 fellende dommer

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), som er underlagt Politidirektoratet, publiserer hvert år en oversikt over rettsavgjørelser på området. Den siste er fra 20. april i år.

Siden straffebestemmelsen om menneskehandel ble innført i 2003, er det avsagt minst 51 fellende dommer, men obs – straffesakene omhandler flere ofre og gjerningspersoner.

I KOMs oversikt fremkommer det at barn har vært utnyttet i menneskehandel i åtte av førti straffesaker hvor prostitusjon har vært tema. I seks av syv saker om utnyttelse av tvangstjenester som tyveri eller narkosalg, har mindreårige vært involvert.

En av de mest kjente som omhandlet barn er den den såkalte «Dark room»-saken hvor ni barn ble utsatt for seksuelle overgrep.

Rettssystemet må nok belage seg på flere saker. Til høsten kommer det for eksempel opp en sak i Hedmarken tingrett hvor en 17 år gammel jente uten egne penger, skal ha blitt transportert fra Romania og tvunget til prostitusjon av tre voksne. Ifølge tiltalen skal de voksne ha bestemt hvor og når hun skulle prostituere seg, og hva prisene skulle være. Jenta kunne ikke norsk, kjente ikke norske regler, og snakket et svært begrenset engelsk.

Kompetanse mangler

Det er i en rapport til nettopp KOM at det fremkommer at tre av de fire barna barnevernet tok hånd om, ble tatt med tvang.

– I vår rapportering for fremkommer de som har blitt plassert med tvang, sier Halkjær med henvisning til barnevernlovens paragraf 4-29, og fortsetter:

– Hvis barn er plassert etter andre paragrafer, så kan det være at vi ikke blir informert om at menneskehandel er en del av bakgrunnen.

Men skoen trykker også et annet sted:

– Det handler også om kompetansen i barneverntjenestene. Vi vet det er behov for opplæring og vi har opprettet en egen veiledningsfunksjon i Bufdir med vakttelefon. Vi skal også revidere nettsidene våre om menneskehandel, sier Fallingen Halkjær.

– Brukt i tyveribander

Seniorrådgiveren ved direktoratets internasjonale avdeling sier at de også håper å komme i gang med opplæring av barnevernstjenestene som har blitt utsatt under corona-pandemien.

Halkjær påpeker også at det er en sammenheng mellom de internasjonale flyktningestrømmene og antallet barn som blir ofre for menneskehandel. I 2019 kom det som kjent færre mindreårige asylsøkere til Norge enn tidligere.

– Flere år tilbake var det 25-30 saker i året hvor mindreårige ble utnyttet og fikk bistand som mulige ofre. Guttene ble ofte satt til salg av narkotika eller brukt i rene tyveribander, mens jentene ble utnyttet i prostitusjon, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært