– Min yngste sønn trodde at lærerne ikke visste at det gikk an å være homofil

Hege Hansen har stått fram som lesbisk i voksen alder og blogger om livet som skeiv og mamma til fem. – For ti år siden hadde jeg ikke våget å dra i gang bloggen, nå er jeg trygg på hvem jeg er, smiler 41-åringen.
Hege Hansen har stått fram som lesbisk i voksen alder og blogger om livet som skeiv og mamma til fem. – For ti år siden hadde jeg ikke våget å dra i gang bloggen, nå er jeg trygg på hvem jeg er, smiler 41-åringen. Foto: Tomm Pentz Pedersen

Blogger Hege Hansen (41) er lesbisk og mamma til fem gutter. Men selv om hun er åpen om egen legning, velger hun å ha skjult telefonnummer. Hatmeldingene blir for sterke.

Artikkelen er først publisert av Dagsavisen/Demokraten.

I bloggen Heges lille rom, skriver helsearbeideren fra Gressvik om det meste i livet. Om det å være skeiv og mamma til fem. Heges innlegg i Demokraten, «Jeg fikk melding fra en ung kristen mann hvor det stod at jeg var en skam for hans Norge», har i skrivende stund passert langt over 22.000 visninger.

– Det er kan hende et lite paradoks i hvor åpen jeg er på bloggen og det at jeg har skjult mobilnummer. Men når du får drapstrusler fordi du er lesbisk, ja da velger jeg å holde adresse og mobilnummer skjult, sier Hege Hansen.

– Sosiale medier har gjort det enklere å lire av seg ting og få fram dritten. Jeg undrer meg likevel over at mange som kommenterer står fram med fullt navn, profilbilde, ektefelle m.m. Nylig ble det sendt IS-henrettelsesvideoer til flere som kommenterte på bloggen min – med «advarsel» om at mange kom til å bli skutt fra eget hustak. Slike ting anmelder jeg til politiet.

Skjulte legningen i mange år

Veien ut av skapet ble en reise som varte i flere år, forteller Hege. Først som 35-åring valgte hun å stå fram.

– Jeg fikk mitt første barn når jeg var 17 år. Det var vel egentlig ikke noe alternativ å stå fram som lesbisk – selv om jeg ganske tidlig fant det ut selv. Jeg har en venninne som husker en prat vi hadde når jeg var 19 år, etter den samtalen var ikke hun i tvil om min legning.

I hemmelighet for ektemann og familie gikk Hege i flere år til samtaler hos psykolog – for å bearbeide egne tanker om sin legning.

– Jeg har alltid vært veldig lukket og holdt folk på armlengdes avstand, hos psykologen stoppet jeg ofte når han kom for tett på. Men siste behandler brøt isen, forteller Hege om veien fram til hun sto fram med sin legning. Foto: Tomm Pentz Pedersen
– Jeg har alltid vært veldig lukket og holdt folk på armlengdes avstand, hos psykologen stoppet jeg ofte når han kom for tett på. Men siste behandler brøt isen, forteller Hege om veien fram til hun sto fram med sin legning. Foto: Tomm Pentz Pedersen

– Jeg har alltid vært veldig lukket og holdt folk på armlengdes avstand, hos psykologen stoppet jeg ofte når han kom for tett på. Men siste behandler brøt isen. Da åpnet det seg noen sluser. Jeg fortalte først min eksmann om min legning, deretter barna.

– Eldstemann er homofil og har valgt å stå fram. Men likevel følte jeg det ble vanskelig å fortelle at mamma er lesbisk. Situasjonen ble faktisk veldig komisk, for han satt med agurker over øynene når jeg kom inn for å fortelle det, hvor han utbrøt: «Ååå mamma, jeg trodde du skulle fortelle noe som var verre.» Deretter snakket jeg med venner og familie – resten spredte seg av seg selv. Det ble for øvrig en «superspennende» sak i nærmiljøet. Jeg satt på ferja og overhørte noen si: «Har du hørt om mammaen til …»

– Heldigvis lever barna i en annen tid enn det jeg opplevde. Jeg har tro på neste generasjon når det gjelder det å akseptere hverandre, uansett legning eller hudfarge.

Hege har fått kritikk for utseende og hår. Enten er det for «mye dame» eller for «mye mann». – Jeg har ikke flanellskjorte og snekkerbukse. Vi er like forskjellige som alle andre, og er ingen prototyper, poengterer hun. Foto: Tomm Pentz Pedersen
Hege har fått kritikk for utseende og hår. Enten er det for «mye dame» eller for «mye mann». – Jeg har ikke flanellskjorte og snekkerbukse. Vi er like forskjellige som alle andre, og er ingen prototyper, poengterer hun. Foto: Tomm Pentz Pedersen

Lesbisk mamma

En av meldingene Hege Hansen har fått er denne: «D er dårlig gjort å gå henn å få barn og så stå frem som lesbisk. D er vanskelig nok som d er å vere ung i dag om ikke mamma skal vere pervers også».

– Det spares ikke på kruttet, drittslengingen til deg når stadig nye høyder. Men hvordan takler guttene å ha en lesbisk mamma – når de er sammen med kamerater, på skolen og fritidsaktiviteter?

– Det har gått veldig bra. Barna mine sier de ikke tenker på det, men setter heller pris på at jeg har funnet roen. Den mellomste fikk følgende slengt etter seg på skolen nylig: «Øy, er du homo eller?» …. svaret mobberen fikk stoppet effektivt nye meldinger: «Nei, men mamma er det».

Foreldre med dårlige holdninger

– Jeg tror barn aksepterer det meste, ofte er det foreldrene som overfører dårlige holdninger. Vi foreldre har en viktig rolle i samfunnet – mange forventer at skolen skal oppdra våre barn og sykehjemmet ta seg av våre eldre. Men det er hjemme holdningene skapes, mener Hege.

– For unge som sliter med å stå fram med sin legning kan holdningene hjemme sperre alt. Nylig hadde jeg en samtale med en ung gutt som fortalte at pappaen hadde kalt Tore Petterson «en jævla rumpepuler». Gutten hadde lenge vært klar over sin legning, men valgte fortsatt å holde det skjult.

Les også: Solveig i Håpets katedral: – Det var i rullesteinslandskapet på Sørlandet alt startet (+)

Informasjon i skolen

Hege Hansen har jobbet i hjemmesykepleien og i palliativ avdeling. Nå vurderer hun omskolering. Bokutgivelse og foredrag om aksept av egen legning ligger også støpeskjeen. Tidlig opplysning i skolen må innføres, mener hun.

– For et par år siden trodde min yngste sønn at lærerne ikke visste at det gikk an å være homofil. Dette har blitt min fanesak, få informasjon tidlig inn i barneskolen slik at alle kan føle seg normale – uansett legning.

Pride er glede og moro

Juni er Pride-måned og Fredrikstad har hatt parade i august. Hege er styremedlem i Fredrikstad Pride som på grunn av koronapandemien i år planlegger en digital markering i august.

– Årets markering blir annerledes. Mange gleder seg til Pride for da kan man være seg selv. Ikke minst delta på samlinger og fester hvor ingen bryr seg om hvilken legning man har. Samtidig har jeg oppdaget at det er mange som misliker Pride, fordi man tror det er så ekstremt. Men det er jo bare glede og moro … I boka som jeg jobber med har jeg intervjuet noen kjendiser, blant annet Finn Schjøll. Han er klar i sin tale: «Hvis Pride hadde vært som et 17.mai-tog med folk i dress og bunad hadde ingen sett på. Vi må lage farger, fest og show for å få fram budskapet». Mange ser «kun ekle folk i skinn», det er jo ikke sånn.

Stod fram etter å ha lest Heges blogg

Hege Hansen gir ikke opp kampen mot dårlige holdninger og hatet i samfunnet. I bloggen ønsker hun å bidra til en litt varmere verden. Og være der hvis noen trenger å snakke om egen legning.

– For ti år siden hadde jeg ikke våget å dra i gang bloggen, nå er jeg trygg på hvem jeg er. Jeg føler at jeg har fått et nærmere forhold til andre mennesker. For meg blir det jo litt sånn før og etter, selv om livet var greit og jeg har en snill eksmann.

– Jeg har til sammen fått fem meldinger fra personer som har valgt å stå fram på grunn av at de har lest bloggen min – det gir meg gåsehud. Ei sa at hun først etter å ha stått fram forstod hvordan hverdagsrasisme og holdninger fordekt i humor hadde preget henne, og som gjorde at hun ikke våget å stå fram. Holdningene blir hengende i lufta selv om det «pakkes pent inn».

«Å elske er en menneskerett». – Gode holdninger skapes hjemme, mener Hege, som tror det ofte er foreldrene som overfører lite toleranse overfor andre mennesker. Foto: Tomm Pentz Pedersen
«Å elske er en menneskerett». – Gode holdninger skapes hjemme, mener Hege, som tror det ofte er foreldrene som overfører lite toleranse overfor andre mennesker. Foto: Tomm Pentz Pedersen

Vær deg selv

Sommeren for Hege blir hjemme i den store frodige hagen, gjerne liggende i en fargerik hengekøye under epletrærne – sammen med kjæresten fra Trondheim. Men selv med en rosa spankulerende plast-stork på tomta er hun opptatt av å fjerne oppfatninger om stereotypi.

– Jeg har ikke flanellskjorte og snekkerbukse. Vi er like forskjellige som alle andre og er ingen prototyper. Mange har også overraskende sagt om min sønn: «Men han er jo ikke feminin?» Nei, han må ikke være det – kun være seg selv. Jeg tror likevel mange ikke mener noe vondt med slike utsagn … jeg kan jo også ta meg i å tenke «Han er sikkert homofil».

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært