Politiet bryter tidsfristen i nesten 6 av 10 voldtektssaker

Det viser Kvalitetsundersøkelsen 2020 fra Riksadvokaten, hvor 609 voldtektssaker er gjennomgått. Sakene ble registrert som påtaleavgjort i perioden fra sommeren 2017 til 31. januar 2019.

– Det har lenge vært en utfordring at mange av voldtektssakene ikke blir behandlet innen den sentralt fastsatte frist på 130 dager. Årets undersøkelse reflekterer at dette fortsatt gjelder. På nasjonalt nivå ble bare 41 prosent av sakene avgjort innen fristen, og hele 15 prosent hadde en saksbehandlingstid på mer enn et år, skriver Riksadvokaten i rapporten.

Den manglende fremdriften skyldes i liten grad at politiet venter på svar i etterforskningen fra andre aktører.

– Årsakene til dårlige resultater ligger først og fremst internt hos politiet og påtalemyndigheten, konkluderer Riksadvokaten i rapporten.

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud er likevel fornøyd med at flere piler peker i riktig retning når man sammenligner med tidligere kvalitetsundersøkelser for voldtektssaker.

– Hovedkonklusjonen i rapporten er at politiet er blitt bedre på å etterforske voldtektssaker. Vi er glade for at innholdet i politiavhørene er gjennomgående svært godt, og at arbeidet som blant annet blir gjort i initialfasen, og senere i saken med elektronisk sporsikring, rusmiddelundersøkelse og utforming av siktelser, er bedre, sier han til NTB.

Overvekt av festvoldtekter

Det er statsadvokatene som har gått gjennom etterforskningen av voldtektssakene i undersøkelsen og vurdert dem opp mot over hundre forskjellige kriterier. Gjennomgangen viser at 43 prosent av voldtektssakene har skjedd i forbindelse med fest eller uteliv.

– Et typisk trekk i disse sakene er at en eller begge parter har konsumert betydelige mengder alkohol, skriver Riksadvokaten.

25 prosent av voldtektssakene gjelder personer som allerede har vært i kontakt med hverandre over tid, mens 26 prosent gjelder personer som er eller har vært ektefeller, kjærester eller partnere.

8 prosent av voldtektene er klassifisert som overfallsvoldtekter. Voldtekt av barn under 14 år er ikke omfattet av undersøkelsen.

Henleggelser

79 prosent av sakene som er undersøkt, endte med henleggelse, mens 20 prosent endte med tiltale eller innstilling om tiltale. Utvalget av saker i undersøkelsen er imidlertid tilpasset for at det skal være representativt når det gjelder henleggelsesprosent.

I rapporten understrekes det at tiden fra forholdet skjer, til politiet får vite om det, kan ha stor betydning for muligheten for en oppklaring.

– Muligheten for å finne biologiske spor forsvinner relativt raskt, og også andre bevis, for eksempel tekniske, kan bli umulig å oppdrive etter noe tid, heter det.

Rapporten viser at en relativt stor andel av voldtektssakene anmeldes lenge etter at forholdet har skjedd, og nesten en tredel av sakene anmeldes mer enn tre måneder etterpå.

44 prosent av sakene som er undersøkt, ble anmeldt i løpet av de tre første dagene.

Sikring av bevis

I 84 til 90 prosent av sakene konkluderes det med at åstedet og bevis ble tilfredsstillende sikret av politiet. Men det finnes forbedringspunkter.

– Mobiler tilhørende personer som befant seg på stedet, eller som var i kontakt med fornærmede eller mistenkte, bør sikres uavhengig av samtykke. Her synes det å være et forbedringspotensial, idet telefoner som en antok kunne ha betydning som bevis, ikke ble sikret i 21 prosent av aktuelle saker, heter det i rapporten.

I 22 prosent av sakene hadde patruljen heller ikke gjort undersøkelser for å kartlegge om vitner hadde tatt, eller var kjent med, opptak eller bilder av handlingen.