Fellesforbundet ser ikke grunn til å koronajustere lønnskravene

En måned før koronapandemien stengte ned Norge, vedtok LOs representantskap og Fellesforbundets leder Jørn Eggum kravene til årets lønnsoppgjør. De står seg fremdeles, mener Eggum. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
En måned før koronapandemien stengte ned Norge, vedtok LOs representantskap og Fellesforbundets leder Jørn Eggum kravene til årets lønnsoppgjør. De står seg fremdeles, mener Eggum. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

LOs representantskap skal tirsdag diskutere årets lønnsoppgjør. Fellesforbundet ser ingen grunn til å endre kravene som ble vedtatt før koronakrisen.

Årets lønnsoppgjør var så vidt i gang i mars da koronapandemien stengte ned både landet og forhandlingene.

Partene i frontfagene gjenopptar forhandlingene 3. august, og tirsdag samler LOs høyeste organ – representantskapet – seg digitalt for å diskutere situasjonen.

Før pandemien snudde opp ned på alle økonomiske variabler, var LO-ledelsen tydelig i sin forventning om et svært godt oppgjør for sine medlemmer i år.

LO-leder Hans Christian Gabrielsen la vekt på at ulikhetene har økt over tid i Norge, og at det nå var arbeidstakernes tur til å få sin rettmessige del av kaka.

Under representantskapsmøtet i februar ble det vedtatt krav om å sikre økt kjøpekraft for alle og særlig de lavtlønte.

– Kravene står seg

Fellesforbundets leder Jørn Eggum, som starter oppgjøret i frontfagene, mener det ikke er behov for å justere kravene på grunn av koronasituasjonen.

– Kravene står seg. Vi ser ingen grunn til å endre disse, skriver han i en epost til NTB.

– Vi er nå i planleggingsfasen for oppgjøret i august. Det er usikre tider, men vi er alltid ansvarlige og følger situasjonen tett, legger han til.

Motparten Norsk Industri har tatt til orde for å utsette hele oppgjøret til neste år, men det avviser Eggum.

– Det kan ikke være slik at det bare er i gode tider at det skal gjennomføres tarifforhandlinger, sier han.

Forventer svak lønnsvekst

Norges Banks forventningsundersøkelse for andre kvartal viser imidlertid klart at både bedriftene og de ansatte nå venter en betydelig svakere lønnsvekst enn ved inngangen til året.

Partene i arbeidslivet melder om en forventet årslønnsvekst på 2 prosent, ned 1,2 prosentpoeng fra forrige undersøkelse. Næringslivslederne har svakest forventninger til utviklingen og tror lønnsveksten i egen bedrift vil bli 1,6 prosent.

Også i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er anslaget for lønnsvekst satt til kun 1,5 prosent i år mot 3,6 prosent i opprinnelig forslag til statsbudsjett i fjor høst.

Både Fellesforbundet og YS har tidligere uttalt til NTB at de ikke legger de lave anslagene til grunn, og sier de avventer en ny rapport for Teknisk beregningsutvalg (TBU) som kommer i løpet av sommeren.

Frykter økt ulikhet

Bekymringen for økende ulikhet i samfunnet har bare økt under koronakrisen, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen til NTB.

Han skal redegjøre for den politiske situasjonen under representantskapsmøtet.

– Jeg frykter at mange av de 340.000 arbeidstakerne som nå er helt eller delvis ledige, mister jobben permanent. Det vil føre til mer utenforskap og voksende ulikhet, som er som gift for det norske samfunnet. Det trengs en aktiv næringspolitikk, kompetansepolitikk og arbeidsmarkedspolitikk for å få det norske arbeidslivet på føttene igjen, sier han.

LO-sjefen mener flere grep fra regjeringen er nødvendig fremover: Særlig må kommuneøkonomien styrkes, og permitteringstiden må utvides, sier han.

– Over sommeren går permitteringstiden på 26 uker for tusenvis av arbeidstakere ut. Det betyr at bedriftene i løpet av sommeren må bestemme seg for om de skal ta sjansen på å ta de ansatte inn igjen, eller om de skal si dem opp. Hvis regjeringen ikke utvider permitteringstiden til 52 uker, risikerer vi at mange av de permitterte blir ledige snart, sier Gabrielsen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært