FN retter søkelyset mot biene

Onsdag markerer FN verdensdagen for biene. Her samler en bie nektar på hvitveis i begynnelsen av mai. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Onsdag markerer FN verdensdagen for biene. Her samler en bie nektar på hvitveis i begynnelsen av mai. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Mer enn en tredel av alle bier og andre pollinatorer i verden er truet, advarer FN. Onsdag markeres bienes egen FN-dag.

Det er tredje gang verdensdagen for biene blir arrangert for å rette søkelyset mot de summende, pollinerende og ikke minst honningproduserende insektene som vi mennesker er så avhengige av.

FN bestemte at biene skulle få en egen dag i 2017 etter at det i en årrekke har vært ropt varsku om omfattende – og ofte uforklarlig – biedød. For som kjent vil store deler av verdens produksjon av frukt og grønt og deler av økosystemet falle sammen uten biene. Ifølge FN er 35 prosent av alle pollinatorer som bier og sommerfugler nå utrydningstruet.

Kritisk for villbier

Biene kan grovt sett deles i to kategorier – villbier og «tamme» honningbier. Mens sistnevnte ikke har det så verst, i alle fall i Norge, er situasjonen langt mer kritisk for villbiene.

Forskning fra FN og International Union for Conservation of Nature viser at særlig intensivt landbruk, utbredt bruk av plantevernmidler, virus og forurensing truer biepopulasjonen.

– Jeg er bekymret. Men nå skjer det faktisk noe, og det er jo en enorm interesse for dette nå. Så jeg er litt forhåpningsfull også, sier insektforsker Markus Sydenhamn ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til NTB.

Rundt år 2000 begynte biebestanden i USA og Europa å falle kraftig, noe som ble satt i sammenheng med bruken av visse typer plantevernmidler i landbruket. I 2013 besluttet EU å forby bruk av flere av disse stoffene.

Tålegrense

Men også andre forhold spiller inn. I fjor førte ustadige værforhold til et svart år for europeiske honningprodusenter, som skuffet måtte konstatere at fjorårets produksjon av det søte gullet var tidenes laveste.

Sydenhamn peker særlig på industrialiseringen av landbruket, med stadig større åkre med færre grøntkorridorer imellom, som en viktig grunn til at biene forsvinner. I tillegg gror store arealer av gammel slåttemark igjen – og med det forsvinner maten til biene.

– Den største trusselen mot biene er endringene av kulturlandskapet. Her er det en meget tydelig sammenheng. Biene har en tålegrense for hvor lite habitat de kan overleve med. Her har vi fortsatt en lang vei å gå, konstaterer han.

Av de drøyt 200 ulike bieartene i Norge er rundt en tredel vurdert som utrydningstruet, ifølge NINA-forskeren.

– Biehoteller hjelper

Men samtidig har økende oppmerksomhet rundt biene de siste årene gitt positive resultater.

– Det er kommet på plass en rekke tiltak, både internasjonalt og i Norge. For eksempel er det plantet blomsterenger i grøftekanter og langs åkre. Forskning fra utlandet viser at dette kan ha god effekt, sier Sydenhamn.

Hans kollega Arnstein Staverløkk ved NINA peker på at de siste årene har det blitt populært å lage biehoteller og å plante ut blomster som biene liker.

– Vi tror det har hjulpet litt. Så det må folk bare fortsette med, sier han.

Legger til rette

Også byplanleggere er blitt flinkere til å legge til rette for insekter, påpeker Staverløkk, som nevner kirkegårder som gjøres om til blomsterenger, og grøftekanter som sås med villblomster, som eksempler.

I forrige uke kom en ny rapport som viser at tilstanden for de mest truede humlene – som også er en bieart – i Norge er betydelig bedre enn fryktet. Det samme gjelder flere andre arter.

– Så det hjelper at det har vært fokus på dette. Vi finner lyspunkter. Men kampen er ikke over, sier Staverløkk.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært