4.186 koronatilfeller i Norge uten kjent kilde

12. mars 2020: Statsminister Erna Solberg (H) legger fram tiltakspakke i forbindelse med koronaviruset fordi situasjonen var «ute av kontroll». Men var den det? Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
12. mars 2020: Statsminister Erna Solberg (H) legger fram tiltakspakke i forbindelse med koronaviruset fordi situasjonen var «ute av kontroll». Men var den det? Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Per 21. april var kilden ennå ukjent for 4.186 koronasmittede. Likevel gjenåpnes Norge, som ble stengt fordi smittespredningen i landet var «ute av kontroll».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Norge ble stengt, var en av hovedårsakene fra helsemyndighetenes at de hadde «mistet kontrollen» over smittespredningen.

– Nå har vi en situasjon der vi har de første tilfellene vi ikke kan spore tilbake til smitte i utlandet, sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen samme dag.

Nå er Norge i ferd med å åpnes igjen, regjeringen har kunngjort at situasjonen er under kontroll, men ifølge Aftenposten var det per 21. april minst 4.186 koronatilfeller der helsemyndighetene ikke vet hvor smitten kom fra. Det utgjorde da 58,5 prosent av smittetilfellene i Norge.

Ifølge avisen ga helsemyndighetene etter det opp å holde en løpende oversikt over resultatet av smittesporingsarbeidet, fordi jobben ble for ressurskrevende og uoversiktlig. Etter 21. april oppgis det kun om smittede er smittet i Norge, i utlandet eller om det er ukjent, ikke hvor de eventuelt er eksponert for smitte eller fra hvem virus kan ha blitt overført fra.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Grunnen er at det ble veldig mange rapporterte tilfeller hver dag. Samtidig bygget kommunene opp kapasitet selv til å drive med smittesporing, sier avdelingsdirektør i FHI, Line Vold.

På spørsmål om situasjonen egentlig var «ute av kontroll», sier statsministeren at hun mener det som ble gjort, var helt riktig forebyggende, selv om etterpåklokskap er interessant.

– Vi vil aldri vite eksakt hvor mye de tiltakene vi gjorde og hvilke som bidro til at smitten spredte seg mindre. Hovedbiten var å få en ansvarlig holdning i hele landet til faktisk å følge smitterådene, sier Solberg.