Nå kommer «koronabudsjettet»: Bråk om kommuneøkonomi i vente

Hvorvidt kommunene får tilstrekkelig hjelp til å håndtere sine ekstrautgifter under koronapandemien, tegner til å bli en av de store debattene når revidert nasjonalbudsjett kommer tirsdag.

– For oss er det aller viktigste kommuneøkonomien. Det er ingen tvil om at regjeringen må levere på det, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB.

Hun foreslo nylig 10 milliarder i strakshjelp til kommunene, på toppen av allerede vedtatt krisehjelp.

– Stortinget har vedtatt at alle ekstraordinære utgifter kommunene har hatt under pandemien, må dekkes. Det handler om trygghet, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik til NTB.

Tredelt svar

Etter det NTB forstår, vil regjeringen møte kritikken med et tredelt svar. Først og fremst vil det bli lagt vekt på at kommunene har fått mye hjelp – og får mer i revidert budsjett.

6,5 milliarder kroner er alt utbetalt i krisehjelp, og kommunene vil få nyte godt av 2,2 milliarder kroner i lavere arbeidsgiveravgift. Samtidig får kollektivtrafikken nå totalt 2,5 milliarder i krisehjelp.

Det andre svaret fra regjeringen er at en betydelig lavere pris- og lønnsvekst enn antatt vil gi store besparelser for kommunene i kriseåret 2020.

– Det utgjør over 9 milliarder kroner, sa kommunalminister Nikolai Astrup (H) til TV 2 mandag.

For det tredje kan Sanner vise til at regjeringen i slutten av mai vil komme med en ny krisepakke for å skape økt aktivitet i økonomien, også i kommunene.

Etter det NRK erfarer vil regjeringen tirsdag presenterer en økning på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner i de frie inntektene til kommunene for neste år.

Betydelig sprik

Likevel tyder alt på et betydelig sprik mellom regjeringens forslag og kravene fra opposisjonen.

Én årsak til det er et anslag fra KS om at koronakrisen kan påføre kommunene inntektstap og ekstrakostnader på mellom 12,5 og 20 milliarder kroner. Fylkeskommunene ligger an til å tape mellom 5,5 og 6,8 milliarder kroner. Det presiseres at anslagene er usikre.

Samtidig har Stortinget fattet et tydelig vedtak om «at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronaepidemien».

Regjeringen vil vise til at et utvalg med KS og flere departementer nå skal se nøyaktig på hva som er de reelle langtidskostnadene av virusutbruddet for kommunene.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum ønsker seg en bred politisk enighet på Stortinget som kan gi trygghet for at kommunene ikke må kutte i skole og sykehus som følge av koronakrisen.

– Vi må bli enige om hva som er fakta, slik at kommunene faktisk får dekket inntektstap og økte kostnader, sier han til NTB.

Anslår BNP-fall på 4 prosent

Allerede før revidert nasjonalbudsjett er det klart at utgiftene til krisetiltak er enorme.

Finansdepartementet anslår et BNP-fall på rundt 4 prosent i år, men understreker at usikkerheten er stor, og at fallet kan bli større.

Regjeringen har allerede brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier. På toppen av dette kommer nye milliarder til kollektivtransport, Avinor, pakkereiseselskapene og kultur, idrett og frivillighet i revidert.

I tillegg svekkes 2020-budsjettet av 60 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter og økte utgifter i folketrygden, anslår Finansdepartementet.

Regjeringen vil gå til Frp for å få flertall for budsjettet, som ble lagt fram av Frp-leder Siv Jensen i fjor høst. Frp forlot regjeringen i januar.