Hvorfor jobber færre nordmenn enn før?

Eldre jobber mindre enn andre aldersgrupper, blant annet fordi de pensjonerer seg. Men det er flere blant de eldre som jobber nå enn før. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Eldre jobber mindre enn andre aldersgrupper, blant annet fordi de pensjonerer seg. Men det er flere blant de eldre som jobber nå enn før. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Lavere sysselsetting skyldes i liten grad at befolkningen har blitt eldre eller at det har kommet flere innvandrere til Norge, hevder forskerne bak en ny studie.

Det har blitt færre av oss i arbeid – og slik var det lenge før coronakrisen.

I 2017 jobbet 68 prosent minst en betalt time i uka om de var mellom 16 og 74 år. I 2000 var det 71 prosent.

Det er altså tre prosentpoeng færre som jobber – om lag 117.000 personer i 2017.

– Det er ganske mange, mener Manudeep Bhuller, førsteamanuensis i økonomi ved Universitetet i Oslo.

Han er en av to forskere bak en ny studie om absolutt alle i yrkesaktiv alder bosatt i Norge. De var 3,9 millioner mennesker i 2017. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå, der Bhuller også jobber.

Stadig flere kom i jobb i etterkrigstida og fram mot årtusenskiftet, mye takket være kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet.

– Vi ser ut til å bevege oss i motsatt retning nå, sier Bhuller til forskning.no.

Hva skjedde med det norske arbeidslivet?

Flere tar utdanning

Flere forskere har pekt på at befolkningen har blitt eldre. Og eldre jobber i mindre grad enn yngre.

Men Bhuller tror ikke det er hovedgrunnen til at færre er i arbeid.

Selv om flere eldre sørger for at sysselsettingen går ned med 2,5 prosent, mener han dette motvirkes av en annen forandring i befolkningen: Folk har fått mer utdanning.

Mens under halvparten av befolkningen hadde videregående skole i 2000, gjaldt det rundt 62 prosent i 2017.

Og utdanning er enda viktigere enn før.

– Det som kanskje er mer overraskende, er at også de rundt 30–35 år sjeldnere er i jobb enn før, sier forsker Manudeep Bhuller. (Foto: UiO)
– Det som kanskje er mer overraskende, er at også de rundt 30–35 år sjeldnere er i jobb enn før, sier forsker Manudeep Bhuller. (Foto: UiO)

Sjansen for å være i jobb er langt større om du har fullført skolen. Rundt åtte av ti som hadde minst videregående skole jobbet i 2017, mot bare fem av ti uten. I 2000 hadde seks av ti jobb uten videregående skole.

Innvandring har lite å si

Flere tar også høyere utdanning enn før. Nå har hver tredje av oss en bachelor- eller mastergrad.

Hvis det er slik at utdanning lønner seg på arbeidsmarkedet, burde det altså ikke blitt færre i jobb i befolkningen.

Heller ikke flere innvandrere og barn av innvandrere kan forklare utviklingen, ifølge studien. De reduserer bare sysselsettingen med 0,5 prosent.

Du er i snitt sjeldnere sysselsatt om du har innvandrerbakgrunn, selv om det er store forskjeller innad i denne gruppa. 62 prosent av innvandrerne og barna deres, som er født i Norge, var i jobb i 2017. Det gjaldt 69 prosent i resten av befolkningen. Men mange med innvandrerforeldre er fortsatt unge og har ennå ikke rukket å komme i jobb.

Flere med utdanning nuller ut effekten av både eldre og innvandrere til sammen.

Innvandring kan likevel ha bidratt ved å svekke jobbmulighetene for norskfødte fra fattige familier, konkluderte en studie i fjor, som ble kritisert av andre forskere.

Eldre jobber mer enn før

Det er et problem med denne typen studier: Å ha utdanning eller å være eldre betyr ikke nødvendigvis det samme på arbeidsmarkedet i dag som det gjorde før.

Det gjør det vanskelig å sammenligne før og nå.

Det er andre krav som stilles til arbeidstakere i dag, og det er færre jobber til folk med lite utdanning. Det kan også hende at det er andre typer mennesker som ikke har videregående skole nå. Det er ikke sikkert det hadde hjulpet dem inn på arbeidsmarkedet å fullføre skolen, spekulerer Bhuller.

Forskerne antar gjerne at eldre jobber i akkurat like stor grad i dag som for 20 år siden. Slik er det ikke.

– Eldre jobber fortsatt mindre enn andre, blant annet fordi de pensjonerer seg. Men sysselsettingen går opp over tid blant de eldre, sier Bhuller.

Han mener andre forskere har en tendens til å overdrive effekten av at det har blitt flere eldre.

Flere eldre kan likevel påvirke utviklingen. Når to tendenser går i motsatt retning, blir det litt vanskelig å tolke resultatene, forklarer han.

Les også: Hvem velger å jobbe etter at de har fylt 67 år?

Færre i jobb midt i livet

Eldrebølgen kan altså neppe alene forklare hvorfor så mange flere står utenfor arbeidslivet.

– Svaret må antakelig ligge et annet sted, sier Bhuller.

Ikke overraskende er det blitt færre arbeidstakere blant de yngste, ettersom flere av dem nå i stedet er opptatt med utdanning.

– Det som kanskje er mer overraskende, er at også de rundt 30–35 år sjeldnere er i jobb, sier Bhuller.

– Det er det flere som har vært bekymret for.

Les også: Unge som verken går på skole eller jobber: Hvem er de?

Robotene kommer

Forskerne vet rett og slett ikke hvorfor færre av oss jobber enn før. De foreslår alt fra flere på trygd og andre velferdsordninger til at folk ikke finner en jobb på stedet de bor eller som passer yrket de har.

En SSB-rapport som prøver å spå om framtida viser at at det ligger an til å bli for mange høyt utdannende i forhold til de jobbene som er tilgjengelige på dette nivået.

Selv holder økonomen en knapp på forklaringer om økt konkurranse fra utlandet i produksjonen av varer og tjenester, samt ny teknologi som effektiviserer produksjonen. Roboter tar over jobben til ansatte – særlig de med lav utdanning.

Les også: Vil maskinene stjele jobben din?

Det er noen studier som tyder på at disse to forklaringene kan stemme.

– Men det er vanskelig å spå. Jeg tror det er sammensatt.

Coronakrisen kan prege arbeidslivet framover

Bhuller tror også at økonomien i Norge har en del å si.

Sysselsettingen svinger i takt med konjunkturene, via finanskrisen i 2008–2011 til lave oljepriser i 2013–2017.

Det går opp og ned i løpet av de 17 årene. Men jevnt over går det altså nedover. Forskerne vet ennå ikke om utviklingen kommer til å fortsette.

For øyeblikket er mer enn 400.000 registrert som arbeidssøkere hos Nav, mange på grunn av coronakrisen.

– Det blir spennende å se hvor mange av de permitterte som kommer tilbake i jobb og hvilke konsekvenser coronakrisen får for sysselsettingen, sier Bhuller.

– Jeg tenker at denne krisen kommer til å forsterke de tendensene vi har sett fram til nå.

Referanse:

Manudeep Bhuller og Lasse Eika: Nedgang i sysselsettingen fra 2000–2017 – kan endringer i befolkningssammensetningen forklare alt? Søkelys på arbeidslivet vol. 37, nr. 1-2 2020.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært