Det er rapportert flere cortonasmittetde barn med Kawasakis-symptomer, spesielt i England og USA. Det er ikke registrert slike tilfeller i Norge. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kawasaki-lignende sykdom hos barn med covid-19
Sjeldne tilfeller av alvorlig sykdom hos barn ses i sammenheng med coronaviruset. – Dette er veldig aktuelt akkurat nå, sier overlege. Det er ingen sikre tilfeller i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I slutten av april sendte den offentlige helsetjenesten NHS i Storbritannia ut et varsel om tilfeller av en multisystemisk inflammatorisk tilstand hos barn som krever intensivbehandling. «Tilfellene har til felles at de har overlappende symptomer på toksisk sjokksyndrom og atypisk Kawaskis sykdom med blodverdier i tråd med alvorlig covid-19 hos barn», het det i varselet.
Siden den gang har internasjonale medier rapportert om at land som Frankrike, Italia, Sveits og Spania også har hatt noen slike tilfeller og at de undersøker om det er en sammenheng med covid-19.
Og tidligere denne uken rapporterte New York Times om 15 tilfeller i New York-området av barn som har blitt innlagt med denne typen symptomer. Covid-19 er påvist, enten ved en smittetest eller immunitetstest, hos de fleste, men ikke alle barna.
Denne uken sendte den europeiske foreningen for barnekardiologi AEPC brev til alle barnekardiologiske avdelinger i Europa, med invitasjon til å delta i en studie knyttet til disse rapporterte tilfellene.
Barn har sykdom som «spenner fra et syndrom av atypisk Kawasaki sykdom til fulminant sjokksyndrom. Det ser også ut til å være en samtidig økning i rapporterte tilfeller av typisk Kawasaki-sykdom», heter det i brevet.
– Dette er veldig aktuelt akkurat nå, vi har ikke vært klar over sammenkoblingen med covid-19 før denne uken. Vi har ikke noen sikre tilfeller i Norge, sier overlege og barnekardiolog på Rikshospitalet, Karl Viktor Perminow, til ABC Nyheter.
– Fordi det ikke er typisk Kawasakis sykdom og har dukket opp i forbindelse med covid-19, må man holde muligheten åpen for at det kan være at dette coronaviruset utløser en spesiell reaksjon som man ikke har sett tidligere, sier overlege og barnekardiolog på Rikshospitalet, Karl Viktor Perminow. Foto: Privat
– De rapportene som er om covid-19-epidemien og en sykdom som kan ha likhetstrekk med Kawasakis sykdom er foreløpige og springende. Det er meldt om tilfeller i Europa og USA, og sykdommen har ikke oppstått i den akutte fasen, men som en reaksjon på at man har vært infisert. I de fleste tilfellene har barna hatt antistoffer, som tegn på gjennomgått covid-19-sykdom eller -smitte. Men de har ofte ikke vært syke, sier overlegen.
Bakgrunn: Britisk helsevesen varsler om alvorlig sykdom blant barn
– Kawasakis sykdom kommer i bølger
Perminow forklarer at man ikke vet sikkert hva som forårsaker den sjeldne tilstanden Kawasakis syndrom, som noen av disse sykdomstilfellene kan minne om.
– Vi tror Kawasakis sykdom kan være en immunologisk reaksjon på en infeksjon, kanskje viralt betinget, siden det kommer i epidemier.
Sammen med kolleger ved Sentralsykehuset i Akershus, hvor han tidligere jobbet, skrev Perminow i 2000 en artikkel om Kawasakis i Tidsskriftet for Den norske legeforening etter at de hadde sett mange tilfeller etter hverandre.
– Det kom en bølge med tilfeller som var uvanlig for oss å se. Noe hadde utløst det. Og slik er det med Kawasakis overalt i verden. Det kommer i bølger.
– Kan dette være en slik bølge?
– Det kan være en slik bølge, men at det er mer uttalt nå fordi det er uvanlig stor smittebelastning i befolkningen i de områdene der slike tilfeller er meldt.
– Ikke full score på kriteriene for Kawasakis syndrom
Symptomer på Kawasakis syndrom/sykdom:
Symptomene på Kawasakis sykdom kan variere noe, men alle har feber i minst fem dager.
For å stille diagnosen kreves i tillegg til at det foreligger minst fire av følgende tegn:
- Øyekatar (konjunktivitt)
- Småprikket utslett på kroppen
- Store lymfeknuter på halsen, oftest bare på ene siden
- Rødhet og sårhet på lepper og i munnhulen
- Hevelse og rød hud med flassing i håndflater og fotsåler
Kilde: NHI.no
Perminow forklarer at han og kollegene ser tilfeller av Kawasaki flere ganger i året.
– Ved Ullevål og Rikshospitalet stiller vi denne diagnosen kanskje ti ganger per år. Alle barneavdelinger i landet kommer borti noen tilfeller, men kanskje bare én pasient i året, sier han.
For å stille diagnosen Kawasakis syndrom, er det flere kriterier som må være til stede: Barnet skal ha hatt høy feber i minst fem dager. I tillegg skal flere andre symptomer være til stede som utslett, flassing på hender og føtter, store lymfekjertler, forandringer i munnslimhinnen, øyebetennelse (konjuktivitt). De skal heller ikke ha hatt effekt av behandling med antibiotika, forklarer overlegen.
– De barna som har hatt Kawasakis-lignende sykdom etter covid-19 har ikke hatt full score på kriteriene.
Akkurat hva som rammer dem er ikke karakterisert ordentlig, forklarer Perminow.
– Noen får det som minner om toksisk sjokksyndrom, hvor de har blitt dårlige med lavt blodtrykk og har besvimt. Det virker nesten som de har opplevd hjertestans. Men ingen har dødd, så da er det trolig ikke snakk om hjertestans, men et anfall med lavt blodtrykk og dårlig sirkulasjon, sier han.
– Det er også rapportert om noe feber, forstørrede lymfeknuter og konjunktivitt, men det er usikkert om det har vært en påvirkning av koronararteriene som vi ser ved Kawasakis.
Koronararterier, også kalt kranspulsårer, er hjertets eget arteriesystem som ernærer hjertemuskulaturen og de tilhørende bindevevslagene. I det største materialet som er beskrevet, hadde ikke de 18 barna tegn på det såkalt koronaraffeksjon, forklarer Perminow.
– Koronaraffeksjon er det vi hjerteleger er mest opptatt av, fordi det er betennelse i blodårene til hjertemuskelen som kan føre til at det blir utposinger (aneurisme) av blodårene på forskjellige steder. Hvis de er store har man økt risiko for blodproppdannelse. Det kan også være generell betennelse i hjertemuskelen. I lettere tilfelle ser man bare en hvitskimring rundt blodårene, og med riktig behandling går det helt over.
For å dempe immunreaksjonen, og for å forebygge sykdom i koronararteriene, gis immunglobuliner direkte i blodet. Dette er normale antistoffer hentet fra friske blodgivere. De fleste får behandling på sykehuset der diagnosen blir stilt, forklarer Perminow.
– På Rikshospitalet har har vi overoppsyn for de dårligste pasientene fra hele landet. Med immunglobuliner er det få som får varig koronaraffeksjon, så de som kommer til oss fra andre steder i landet er en liten gruppe.
Les også: Leger advarer om økt fare for blodpropp ved covid-19
Et nytt syndrom?
– NHS i Storbritannia beskriver de nye tilfellene som noe som ligner atypisk Kawasakis, er det en passende beskrivelse?
– Atypisk Kawasakis syndrom er vanligst hos de aller yngste. Atypisk vil si at de ikke har alle kriteriene, men ofte har de mer koronaraffeksjon enn man skulle tro ut ifra kriteriene. Det er ofte disse som får problemer i ettertid, fordi de ikke har fått tidlig nok behandling.
– Siden man per i dag ikke er sikre på om disse tilfellene av Kawasaki-lignende sykdom gir koronaraffeksjon, er det ikke sikkert det er naturlig å sammenligne det med atypisk Kawasakis. Men de fyller i hvert fall ikke alle kriteriene for Kawasakis syndrom.
– Det har blitt foreslått at dette kan være et nytt syndrom. Hva tenker du om det?
– Fordi det ikke er typisk Kawasakis sykdom og har dukket opp i forbindelse med covid-19, må man holde muligheten åpen for at det kan være at dette coronaviruset utløser en spesiell reaksjon som man ikke har sett tidligere.
Fordi det i dag er stor usikkerhet, mange spørsmål og få sikre svar knyttet til disse tilfellene av alvorlig sykdom hos barn, har den europeiske foreningen for barnekardiologi AEPC sendt brev til alle barnekardiologiske avdelinger i Europa, så de kan få samlet mer opplysninger.
– Dette er per i dag ikke godt dokumentert, fordi alt som handler om covid-19 er ferskt. Og denne problemstillingen har kommet sent fordi få barn blir syke. Dermed er det veldig få som får dette også, sier Perminow.
– Det er ikke sikkert at alle de tilfellene det er snakk om i de ulike landene, har hatt covid-19. Men man har likevel reagert og koblet de to sammen, fordi dette har vært barn i store befolkninger der det har vært utbredt smitte av covid-19.
FHI: – Sammenhengen med covid-19 er fortsatt usikker
Forrige uke, etter at varselet om disse sykdomstilfellene hos barn hadde kommet fra NHS i Storbritannia uttalte overlege i Folkehelseinstituttet og spesialist i barnesykdommer Margrethe Greve-Isdahl til VG at hun syntes varselet kom på tynt grunnlag.
Hun viste blant annet til at ingen andre land, heller ikke land som ligger foran Storbritannia i coronautbruddet, hadde varslet om liknende symptomer.
– Det at det kommer rapporter fra flere land med utbredt covid-19-smitte, styrker det mistanken om at disse symptomene hos barn er knyttet til covid-19?
– Siden man ikke vet årsaken til Kawasakis, og det ikke har blitt påvist covid-19 hos alle barna som nå er innlagt med Kawasakis syndrom, så er sammenhengen fortsatt usikker. Tilfellene kan være uavhengig av covid-19. Landene som har meldt tilfeller nå har heller ikke meldt fra hva de normalt ser av dette syndromet, og tallene er derfor ikke lett å tolke, sier Greve-Isdahl i en e-post til ABC Nyheter.
– Kan det like gjerne være at disse tilfellene ville dukket opp uavhengig av covid-19?
– Kawasakis syndrom hos barn er ikke noe nytt, det er noe vi kjenner til fra tidligere. Det er en svært sjelden tilstand med ukjent årsak. Tidligere har man mistenkt at det kan komme i etterkant av infeksjoner, men man har aldri klart å påvise noen slik årsakssammenheng, svarer FHI-overlegen.
I Norge er covid-19 sjelden blant barn og fortsatt er det slik at barn med covid-19 først og fremst får mild sykdom, understreker hun.
– Det er også viktig å formidle at Kawasakis syndrom er en sykdom som i Norge har veldig gode prognoser siden det finnes god behandling. De som blir rammet, kommer seg fint gjennom sykdommen.
– Et «spøkelse» i pediatrien
Kawasakis sykdom er generelt mer utbredt i Asia, særlig Japan, enn andre steder i verden. Og man ser høyere forekomst blant asiater som har forflyttet seg til andre deler av verden, noe som tyder på at det kan være en genetisk faktor som gjør at asiater er mer sårbare, forklarer overlegen.
Normalt er det ikke meldt om høyere forekomst av Kawasaki sykdom i fastlands-Kina, men man vet at det er mer utbredt i Hongkong der innbyggerne er etniske kinesere, forklarer han videre.
Men Kina har så langt ikke rapportert om tilfeller av denne formen for alvorlig sykdom hos barn i forbindelse med covid-19. Hva som er forklaringen på dette kan man bare spekulere på, understreker Perminow.
– Dette omtales som et «spøkelse» i pediatrien, fordi man ikke har så lett for å finne det. Det betyr at man er avhengig av et visst nivå på
helsetjenesten for å stille diagnosen, sier han og fortsetter:
– Om det er tilfeldig at Kawasaki utenom coronapandemien er mye påvist i Hongkong hvor helsetjenesten er veldig god og ikke så mye rapporter fra andre steder i Kina, vet vi ikke. Men man kan spekulere på om det kan ses i sammenheng med at man er avhengig av svært spesifikk diagnostikk for å fatte mistanke om Kawasaki.
En annen mulig forklaring er at man i Kina har relativt få tilfeller av covid-19 i forhold til befolkningen, og at eventuelle tilfeller kan ha druknet litt, tror overlegen.
– Disse tilfellene har dukket opp i land og områder der man har høy forekomst av covid-19. I Kina fikk man stanset epidemien tidlig, og det er relativt få som har vært smittet av covid-19. Det kan tenkes at eventuelle tilfeller ikke er nok til å slå ut på statistikken når få mennesker og særlig få barn er smittet i en milliardbefolkning.
Les også: Covid-19: Pasienter kan raskt utvikle respirasjonssvikt – tilsynelatende uten forvarsel
