Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) måtte forsvare regjeringens forslag til ny definisjon av iskanten i Stortingets muntlige spørretime onsdag. Foto: NTB scanpix
Slaget om iskanten i gang på Stortinget
Regjeringspartiene valgte å gå bare til Fremskrittspartiet da de kjørte i gang prosessen med å skaffe flertall for sin definisjon av iskanten på Stortinget.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En ny definisjon av iskanten er en del av regjeringens forslag til ny forvaltningsplan for de norske havområdene.
Høyre, KrF og Venstre hadde sitt første møte om saken på Stortinget onsdag.
– Etter at Frp gikk ut av regjering, går vi alltid først til dem. Med bakgrunn i Granavolden-plattformen var det også naturlig å høre med dem, sier energi- og miljøkomiteens leder Ketil Kjenseth og saksordfører (V) til NTB.
– Det er naturlig å gå først til Frp. Vi ønsker en så bred enighet som mulig. Det er viktig for forutsigbarheten. Frp er vår nærmeste samarbeidspartner, fremholder Høyres Stefan Heggelund.
14. mai er det høring i saken.
– Vi er tydelige på at vi ønsker et bredest mulig grunnlag i Stortinget og håper flere partier vil finne sammen med oss, sier Kjenseth.
Nord og sør
Regjeringen foreslår å flytte iskanten til der det i snitt finnes havis 15 prosent av dagene i april. Saken er politisk betent, fordi definisjonen av iskanten i praksis handler om hvor langt nord i Barentshavet det kan åpnes for boring etter olje og gass.
Frps Jon Georg Dale tok opp en uttalelse fra olje- og energiminister Tina Bru (H) i Stortingets muntlige spørretime onsdag.
Statsråden skriver i et brev til Stortinget at «denne grensen for iskantsonen ligger stedvis nord og stedvis sør for iskanten slik den ble lagt fram» i 2010/2011.
– Kan statsråden bekrefte, som olje- og energiministeren sier, at iskantsonen ved den nye definisjonen fra regjeringen enkelte steder går lenger nord enn sonen gjorde med bakgrunn i stortingsvedtaket fra 2011? spurte Dale.
– Går lenger sør
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) viste til at regjeringen både har slått fast en iskantsone og hva den betyr, og at sonen blir flyttet sørover.
– Dersom man sammenligner med 2011-grensen, går den grensen vi nå har foreslått, til sammen 16.000 kvadratkilometer lenger sør enn den. Stedvis nord, stedvis sør, men i sum en god del lenger sør, sa han.
– Dersom du sammenligner med 2015-grensen, som regjeringen representanten Dale selv satt i la fram, går regjeringens grense 56.000 kvadratkilometer lenger sør.
Dale mener svaret lover godt for forhandlingene.
– Det er gode nyheter at Rotevatn så klart innrømmer at de ligger delvis nord for dagens gjeldende linje med det forslaget de har, spesielt at de gjør det i området der det faktisk finnes oljeforekomster, sier han til NTB.
Dale understreker samtidig at Frps utgangspunkt fortsatt er å flytte iskanten nordover.
– Egen iskant
Samtidig mener SVs Lars Haltbrekken at regjeringen ikke har lyttet til de relevante fagmiljøene, men heller laget en helt egen grense for iskanten. Han peker på at iskantsonen er en fysisk sone, som beveger seg med isen gjennom året.
– Iskantsonen er miljøvitenskap, ikke politikk, sa Haltbrekken.
Rotevatn viste til at det ikke har vært faglig uenighet om hvor iskanten faktisk går, men om hvor grensen skal trekkes for det særlig verdifulle og sårbare området (SVO).
– Faglig forum hadde to ulike syn på det. Det ene synet var at man burde trekke grensen ved 0,5 prosent isfrekvens, mens det andre synet var at man burde trekke grensen på 30 prosent isfrekvens, sa han.
– Vi har valgt å legge oss på 15 prosent, sa statsråden.
