Regjeringen vil tillate urnevegger etter langvarig forbud

<p>Hvert år dør rundt 40.000 nordmenn og for å få plass til alle på kirkegårdene graves det jevnlig opp gamle graver.</p>
Hvert år dør rundt 40.000 nordmenn og for å få plass til alle på kirkegårdene graves det jevnlig opp gamle graver. Foto: Berit Keilen / NTB scanpix

Regjeringen vil at det skal bli tillatt med urnevegger i Norge. Det har vært forbudt i 23 år, men behovet for alternativer og plassmangel gjør det nødvendig.

Det er Barne- og familiedepartementet som foreslår å gjeninnføre ordningen. Det må skje gjennom en endring i gravferdsloven, skriver avisa Dagen.

I det sørlige Europa og i blant annet Sør-Amerika er det vanlig med slike vegger, men ikke i Norge. I en urnevegg plasseres urnen til de som har valgt kremering i nisjer i en murvegg. Utenpå nisjene står avdødes navn, fødselsdato og dødsdato, slik som på vanlige gravsteiner. Behov for stell av gravplassen faller bort, og en slik plassering er også mindre plasskrevende enn en vanlig begravelse i jorden.

Plassbehov

Nettopp plassbehovet er en av årsakene til at departementet foreslår å åpne opp for urnevegger, ettersom beregninger viser at antall døde vil ta seg kraftig opp i årene som kommer. I dag dør det omkring 40.000 mennesker i året i Norge. Med den såkalte eldrebølgen på vei inn, vil det i løpet av noen tiår dø langt flere.

– Hvis alle disse som vil dø om 30 år skal gravlegges i kiste, vil det kreve mer areal enn om de gravlegges i urne, sier Åse Skrøvset, nasjonal rådgiver for gravplassaker i Den norske kirke.

Hun påpeker at et stigende antall kistegraver vil øke presset på gravlundene, særlig i byer og tettbygde strøk.

Et forbud mot urnevegger kom i 1997, men hadde ikke tilbakevirkende kraft, slik at Narvik i Nordland etter alt dømme er det eneste stedet hvor det fortsatt finnes en urnevegg som er i bruk.

Les også: Kun halvparten ønsker gravferd i regi av Kirken

Skeptisk biskop

Forslaget er en oppfølging av utredningen «Lik og likskap» fra 2014, som den gang var gjennom en bred høringsrunde med svar fra 249 høringsinstanser. Å åpne opp for urnevegger, som siden 1997 har vært forbudt i Norge, var én av svært mange saker som ble belyst, skriver Vårt Land.

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin er skeptisk til forslaget,

– I utgangspunktet synes jeg ikke dette er noen god idé, sier han. Biskopen mener at gravskikken kan by på teologiske utfordringer. Asken blir nemlig ikke umiddelbart ført tilbake til jorden og jordens kretsløp når den blir oppbevart i nisjer.

– At mennesket er en bit av økosystemet er ikke bare en bibelsk tanke, men en kjensgjerning, og en viktig tanke å holde oppe, sier Nordhaug.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært