Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det som av mange kalles musikkhistoriens mest berømte bandoppløsning fant sted for nøyaktig 50 år siden – denne fredagen. Men egentlig hadde bruddet skjedd flere måneder tidligere, uten at verken fansen eller datidens medier hadde plukket det opp.
– Derfor er det som skjedde 10. april, en ikke-nyhet som ble en nyhet, konstaterer musikkviter Audun Molde og oppsummerer bakgrunnen slik:
– Det var på et bandmøte 20. september 1969, der John Lennon, Paul McCartney og Ringo Starr var til stede, at Lennon sa ordene «I want a divorce». Dette er bekreftet i en rekke intervjuer senere, sier Molde, forfatter av boken «Pop. En historie».
Bandet hadde ikke vært samlet i studio siden 18. august 1969, da de gjorde det siste arbeidet med «Abbey Road»-albumet, sluppet måneden etter. Hvorfor «skilsmissen» ikke ble offentliggjort? Det har ifølge Molde en høyst prosaisk årsak:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Managementet til Beatles var i ferd med å reforhandle en kontrakt i USA og lot være å si det av forretningsmessige årsaker.
Det som skjedde 10. april 1970, var at Paul McCartney røpet The Beatles' endelikt. Det fikk sørgende fans til å samles utenfor hovedkvarteret til plateselskapet Apple i London, som om noen var død.
McCartney kom med «avsløringen» i en pressemelding sluppet samtidig med solodebuten, der han oppga som årsak at de var uenige både «personlig, forretningsmessig og musikalsk».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Han fikk litt «skylden», ja, sier Molde, som mener at McCartney egentlig sa «pokker heller, nå forteller jeg sannheten».
– Samtidig var det han som hadde holdt bandet i gang, og var den som gjerne ville at Beatles skulle fortsette. Han var den siste av dem til å gi ut soloskive, og har fortalt at han gikk inn i en dyp depresjon den høsten det ble klart at Lennon ikke ville mer. Det viste seg å være et tøft brudd for dem begge, sier Molde.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet var ikke bare Beatles som «døde» den aprildagen: Det var hele 60-tallsdrømmen.
– Oppløsningen av bandet ble som den endelige spikeren i kisten for 60-tallets uskyld. Sannheten om overdosedødsfallene til Brian Jones, Jimi Hendrix og Janis Joplin begynte å komme fram i lyset, så vel som forretningskranglene som Beatles var et tidlig eksempel på, sier Molde til NTB.
Det ble et stort tidsskifte: Fra 60-tallets kollektive vi-tankegang, personifisert gjennom band og festivaler som Woodstock, til 70-tallets individualisme, der musikken og kulturen ble fragmentert.
– Det dukket opp en hærskare nye sjangre, oppsummerer Molde – og sier at med Beatles var ett kapittel over, mens man bladde over til et nytt. Men alle som sørget over at nå var det slutt for Beatles i aprildagene for 50 år siden, skulle bare visst, mener popeksperten:
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener at kvartetten fra Liverpool står sterkere enn noensinne i vår tid. Renessansen kom fra slutten av 1980-tallet, da historien var kommet litt på avstand.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Musikken deres står seg svært godt, og det samme gjør hele fortellingen om bandet. Filmen «Let It Be», som da den hadde premiere i mai 1970 ble sett som en dokumentar om et band på randen av oppløsning, kommer i helt ny versjon i september i år. Regissøren Peter Jackson har fått tilgang til over 55 timer filmopptak som aldri før har vært vist, sier Audun Molde.
Men Glastonbury er coronaavlyst, som så mange andre musikalske begivenheter. Og sittende hjemme i isolasjon og karantene trøster folk seg med sangen som ble sluppet en måned før bruddet: «Let It Be».
– Den toppet datidens hitlister, og nå deles den i sosiale medier som en trøstesang, der den begynner med tekstlinjen «When I find myself in times of trouble», sier Molde.
Paul McCartney mistet moren Mary til kreft da han var 14 år, og har fortalt hvordan han drømte at hun kom til ham og sa «It's gonna be OK. Just let it be …".
Slikt blir det sang av – det som viste seg å bli svanesangen til den legendariske gruppen.
