EOS- utvalget og Svein Grønnern kritiserer E-tjenestens etterforskning av nordmenn i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
EOS-utvalget: Kritisk til E-tjenestens innsamling i Norge
E-tjenesten har samlet inn opplysninger om et ukjent antall nordmenn i Norge, fremkommer det av EOS-utvalgets årsmelding. Nå må Stortinget avklare lovligheten.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Forsvarets etterretningstjeneste skal ikke etterforske norske borgere innenlands. Deres oppgave er knyttet til utlandet.
Likevel har E-tjenesten innhentet opplysninger om et ukjent antall nordmenn i to ulike saker, heter det i årsmeldingen fra Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget.
– E-tjenesten har ikke til oppgave å etterforske, sier utvalgets leder, Svein Grønnern, til ABC Nyheter.
– De har et forbud i e-loven mot å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske borgere i Norge, sier han.
Ukjent antall registrert
I årsmeldingen som ble overlevert Stortinget tirsdag trekker utvalget frem de to sakene som ble avsluttet i 2019. De omhandler begge samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjenetse (PST) og E-tjenesten.
I den ene saken spurte PST om informasjon om nettverket på sosial medier til en person bosatt i Norge.
Den andre saken gjaldt deling av opplysninger fra E-tjenesten til PST om en annen person bosatt i Norge. I den sammenhengen ble det oversendt et ukjent antall navn på andre nordmenn som bodde i samme bygning som denne personen.
EOS-utvalget vil ikke opplyse om det er snakk om personer i samme hushold eller andre som bare bodde i samme bygning. Opplysningene var innhentet gjennom åpne kilder.
På spørsmål til EOS-utvalgets leder om det er riktig å anta at det er snakk om såkalte fremmedkrigere, svarer Svein Grønnern:
– Vi kan ikke si noe om det.
Stortinget må avklare
Han viser også til hva EOS-utvalget skrev i sin forrige årsmelding om E-tjenestens innsamling fra åpne kilder om personer i Norge:
«Utvalget kan vanskelig se at tjenesten kan søke etter utenlandsrelevant informasjon via søk etter personer i åpne kilder som befinner seg i Norge – og som er innhentingsmål når de befinner seg i utlandet».
Utvalget ba i 2018 om at rammene for lovverket ble avklart av Stortinget. Det har Kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet for i forbindelse med behandlingen av lovforslaget til ny e-lov.
– Derfor gikk vi ikke nærmere inn på spørsmålet i denne saken som vi omtaler i 2019-årsmeldingen, sier Grønnern.
