Regjeringen vil ha krav om relevant masterutdanning i barnevernet

I alt er åtte endringer i barnevernsloven sendt ut på høring, skriver Vårt Land, og mange av dem medfører kraftige kompetanseløft. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
I alt er åtte endringer i barnevernsloven sendt ut på høring, skriver Vårt Land, og mange av dem medfører kraftige kompetanseløft. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Et høringsforslag legger opp til at det fra 2031 blir krav om barnevernsfaglig eller annen relevant mastergrad i kommunalt barnevern. Nå har kun 7 prosent det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I alt er åtte endringer i barnevernsloven sendt ut på høring, skriver Vårt Land , og mange av dem medfører kraftige kompetanseløft.

– På noen steder er det ikke god nok kvalitet på hjelpen som blir gitt. Hvis flere hadde fått riktig hjelp kunne vi i siste instans kanskje hindret omsorgsovertakelser, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til avisa.

Utviklingen de senere årene har gått feil veil, og omtrent 25 prosent av barnevernsansatte som hadde utdanning på masternivå eller høyere sluttet mellom 2017 og 2018. Mange av dem var psykologer og jurister.

Rundt 7 prosent av de ansatte hadde i 2018 mastergradsnivå eller mer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) , og svært få av dem hadde en spesifikk mastergrad i barnevern.

– Barnevernet har en av de aller viktigste jobbene i Norge. Da må de ha høy kompetanse slik at det er god kvalitet på avgjørelsene de tar. Dette høringsnotatet burde egentlig ha kommet før, sier Ropstad.

Personvernpolicy