Tidligere Felleskjøp-sjef etterlyser beredskapslagre for korn

Norge importerte 61 prosent av alt matkorn i fjor og har siden 2003 vært uten beredskapslagre for matkorn. Det gjør landet sårbart, mener bonde og tidligere leder i Norske Felleskjøp Lars Fredrik Stuve. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Norge importerte 61 prosent av alt matkorn i fjor og har siden 2003 vært uten beredskapslagre for matkorn. Det gjør landet sårbart, mener bonde og tidligere leder i Norske Felleskjøp Lars Fredrik Stuve. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge importerte 61 prosent av alt matkorn i fjor og har siden 2003 vært uten beredskapslagre for matkorn. Det gjør landet sårbart, mener Lars Fredrik Stuve.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stuve er bonde og tidligere leder for Norske Felleskjøp. Han peker på at manglende beredskapslagre og stor import gjør Norge utsatt dersom handelen blir rammet.

I 2019 var 39 prosent av matkornet, hvete og havre, produsert i Norge. Resten ble importert, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.

– Dette gjør oss sårbare om det skulle bli avskjæring av importmulighetene, sier Stuve til Klassekampen.

Han anslår at et det koster mellom 30 og 40 millioner å sørge for å ha fire måneders forbruk på lager.

Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet mener det er et problem at den norske beredskapen er basert på forutsetningen om at handelen med mat fungerer.

– Jeg tror denne pandemien vil føre til et før og etter i synet på norsk matvaresikkerhet, sier Lundteigen.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) skriver i en epost til Klassekampen at matberedskapen er basert på at produksjon og forsyning går som normalt også i kriser.

«Selv i denne verdensomspennende koronakrisen ser land viktigheten av å opprettholde varehandel og forsyning med matvarer. Det er per nå ingen nedstengning av kornmarkedene, og omsetningen i kornmarkedet pågår som normalt», skriver hun.