Stengte skoler og barnehager bekymrer

Barnevernforsker: – Mest bekymret for barna vi ikke vet har det vanskelig

Barnevernforsker er bekymret for hvordan stengte skoler og barnehager påvirker barn som blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold og overgrep i hjemmet. Illustrasjonsfoto.
Barnevernforsker er bekymret for hvordan stengte skoler og barnehager påvirker barn som blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold og overgrep i hjemmet. Illustrasjonsfoto. Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix

Disse barna blir ikke alltid fanget opp. Men takket være trygghet og voksenkontakt i skole og barnehage som de normalt får, kan de likevel klare seg ganske bra, sier professor og barnevernforsker, Bente Heggem Kojan.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barn og familier som sliter, får nå et dårligere tilbud om hjelp.

Skoler, barnehager og familievernkontor er blant tjenestene i barns liv som er stengt for å hindre smitte av coronaviruset.

Barn med særskilte omsorgsbehov skal få tilbud om barnehage, men terskelen er høy, og ordningen er ikke på plass ennå. Barnevernet er definert som personell i kritiske samfunnsfunksjoner, og skal sørge for et best mulig tilbud.

Men den største utfordringen nå er ikke nødvendigvis barna som allerede er fanget opp av hjelpeapparatet, mener Bente Heggem Kojan.

Hun er barnevernforsker og professor ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU.

– Den største utfordringen nå er barna som vi ikke vet har det vanskelig – og de har kanskje foreldre som sliter også.

– Jeg er akkurat nå mest bekymret for barna som bor i hjem der det foregår alvorlig omsorgssvikt, alvorlig vold og overgrep, men som vi ikke har fanget opp.

– Det er de som er virkelig sårbare nå, sier Kojan til forskning.no.

Klarer seg takket være skole og barnehage

Disse barna fanges ikke alltid opp i normale tider heller.

– Noen ganger går de gjennom hele livet uten å bli oppdaget, men de klarer seg kanskje bra fordi de har kontakt med andre voksne de er trygge på, for eksempel på skolen eller barnehagen.

– Eller de har fritidsklubber og andre frisoner i nærmiljøet.

Vi kan ikke anta at barna selv vil be om hjelp hvis de har det vondt og utrygt hjemme, ifølge Kojan.

– Vi ønsker jo at de som har det sånn, skal fortelle om det, men vi vet fra forskning at en del av de som opplever omsorgssvikt – de forteller det ikke til noen.

– Men de klarer seg kanskje greit, men det er når de har de viktige andre, som kanskje ikke engang vet at de er en ressurs for disse barna.

Økonomer: – Coronakrisen er uten presedens

Fanges opp av voksne de kjenner

Bente Heggem Kojan er bekymret for barn som opplever vold og overgrep, som nå er hjemme hele tiden. Foto: NTNU
Bente Heggem Kojan er bekymret for barn som opplever vold og overgrep, som nå er hjemme hele tiden. Foto: NTNU

1 av 20 barn har opplevd alvorlig fysisk vold hjemme, og 1 av 5 har opplevd gjentatte psykiske krenkelser fra foreldrene, skrev NTB om en rapport fra NKVTS i fjor.

Forskerne så at barna som hadde opplevd vold hjemme, oftere enn andre barn hadde foreldre med psykiske helseproblemer, rus, lite penger og kriminalitet.

– Vi vet at enkelte grupper er utsatte, men barn som er utsatte for ulike former for omsorgssvikt, kan komme fra alle samfunnslag, sier Bente Heggem Kojan.

Men hvordan nå ut til barna som hjelpeapparatet ikke ser?

– De må nok fanges opp av personene som er dem nærmest i hverdagen, altså de som jobber på skolene og i barnehagene – de som kjenner ungene fra før.

– Kanskje barnehagene bør finne en måte å ha kontakt med utsatte familier på.

Lærere over hele landet har nå kontakt med elevene sine på video og telefon.

– Jeg tror mange er bevisst på å ivareta utsatte barn. Jeg håper bare ikke at det er en stor variasjon mellom kommunene og mellom ulike skoler, sier Kojan.

Aktuelt: Hvorfor rammes ikke barn like hardt av coronaviruset?

Lavterskeltilbud borte

Årlig får 150.000 barn og voksne hjelp av familieverntjenestene ute i kommunene, ifølge Dagsavisen.

Familieverntjenesten er et todelt tilbud. Den jobber forebyggende, samtaler og terapi til familier, par og barn. I tillegg tar de imot foreldre som går fra hverandre, og som er pålagt mekling om samvær med barna. For å ta ut separasjon eller få ytelser fra NAV må parene ha en meklingsattest fra familievernkontoret.

Tilbudet som gjenstår i familieverntjenesten nå, er telefonlinje for foreldre som synes det er kritisk å ikke få avtalt eller gjennomført mekling.

Men da forskere ved NTNU i fjor studerte hva som gjør familieverntjenesten bra, konkluderte de med at tilgjengelighet til hjelp var viktig.

– Tilgjengelighet er en viktig forutsetning og betingelse for at familievernet kan yte tjenester av god kvalitet. Det en viktig del av tjenestens måte å jobbe på. Det er et lavterskeltilbud for familier som trenger det, sier en av forskerne, Thomas Hugaas Molden, til forskning.no.

Forskerne intervjuet ansatte ved flere kontorer og sendte ut spørreundersøkelser til folk i hele tjenesten.

– Og de ansatte opplevde at kort respons- og ventetid til hjelpen de ga, og nærheten til familiene, var viktig, sier Molden.