Stengte skoler og barnehager bekymrer

Barnevernforsker: – Mest bekymret for barna vi ikke vet har det vanskelig

Barnevernforsker er bekymret for hvordan stengte skoler og barnehager påvirker barn som blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold og overgrep i hjemmet. Illustrasjonsfoto.
Barnevernforsker er bekymret for hvordan stengte skoler og barnehager påvirker barn som blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold og overgrep i hjemmet. Illustrasjonsfoto. Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix

Disse barna blir ikke alltid fanget opp. Men takket være trygghet og voksenkontakt i skole og barnehage som de normalt får, kan de likevel klare seg ganske bra, sier professor og barnevernforsker, Bente Heggem Kojan.

Barn og familier som sliter, får nå et dårligere tilbud om hjelp.

Skoler, barnehager og familievernkontor er blant tjenestene i barns liv som er stengt for å hindre smitte av coronaviruset.

Barn med særskilte omsorgsbehov skal få tilbud om barnehage, men terskelen er høy, og ordningen er ikke på plass ennå. Barnevernet er definert som personell i kritiske samfunnsfunksjoner, og skal sørge for et best mulig tilbud.

Men den største utfordringen nå er ikke nødvendigvis barna som allerede er fanget opp av hjelpeapparatet, mener Bente Heggem Kojan.

Hun er barnevernforsker og professor ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU.

– Den største utfordringen nå er barna som vi ikke vet har det vanskelig – og de har kanskje foreldre som sliter også.

– Jeg er akkurat nå mest bekymret for barna som bor i hjem der det foregår alvorlig omsorgssvikt, alvorlig vold og overgrep, men som vi ikke har fanget opp.

– Det er de som er virkelig sårbare nå, sier Kojan til forskning.no.

Klarer seg takket være skole og barnehage

Disse barna fanges ikke alltid opp i normale tider heller.

– Noen ganger går de gjennom hele livet uten å bli oppdaget, men de klarer seg kanskje bra fordi de har kontakt med andre voksne de er trygge på, for eksempel på skolen eller barnehagen.

– Eller de har fritidsklubber og andre frisoner i nærmiljøet.

Vi kan ikke anta at barna selv vil be om hjelp hvis de har det vondt og utrygt hjemme, ifølge Kojan.

– Vi ønsker jo at de som har det sånn, skal fortelle om det, men vi vet fra forskning at en del av de som opplever omsorgssvikt – de forteller det ikke til noen.

– Men de klarer seg kanskje greit, men det er når de har de viktige andre, som kanskje ikke engang vet at de er en ressurs for disse barna.

Økonomer: – Coronakrisen er uten presedens

Fanges opp av voksne de kjenner

Bente Heggem Kojan er bekymret for barn som opplever vold og overgrep, som nå er hjemme hele tiden. Foto: NTNU
Bente Heggem Kojan er bekymret for barn som opplever vold og overgrep, som nå er hjemme hele tiden. Foto: NTNU

1 av 20 barn har opplevd alvorlig fysisk vold hjemme, og 1 av 5 har opplevd gjentatte psykiske krenkelser fra foreldrene, skrev NTB om en rapport fra NKVTS i fjor.

Forskerne så at barna som hadde opplevd vold hjemme, oftere enn andre barn hadde foreldre med psykiske helseproblemer, rus, lite penger og kriminalitet.

– Vi vet at enkelte grupper er utsatte, men barn som er utsatte for ulike former for omsorgssvikt, kan komme fra alle samfunnslag, sier Bente Heggem Kojan.

Men hvordan nå ut til barna som hjelpeapparatet ikke ser?

– De må nok fanges opp av personene som er dem nærmest i hverdagen, altså de som jobber på skolene og i barnehagene – de som kjenner ungene fra før.

– Kanskje barnehagene bør finne en måte å ha kontakt med utsatte familier på.

Lærere over hele landet har nå kontakt med elevene sine på video og telefon.

– Jeg tror mange er bevisst på å ivareta utsatte barn. Jeg håper bare ikke at det er en stor variasjon mellom kommunene og mellom ulike skoler, sier Kojan.

Aktuelt: Hvorfor rammes ikke barn like hardt av coronaviruset?

Lavterskeltilbud borte

Årlig får 150.000 barn og voksne hjelp av familieverntjenestene ute i kommunene, ifølge Dagsavisen.

Familieverntjenesten er et todelt tilbud. Den jobber forebyggende, samtaler og terapi til familier, par og barn. I tillegg tar de imot foreldre som går fra hverandre, og som er pålagt mekling om samvær med barna. For å ta ut separasjon eller få ytelser fra NAV må parene ha en meklingsattest fra familievernkontoret.

Tilbudet som gjenstår i familieverntjenesten nå, er telefonlinje for foreldre som synes det er kritisk å ikke få avtalt eller gjennomført mekling.

Men da forskere ved NTNU i fjor studerte hva som gjør familieverntjenesten bra, konkluderte de med at tilgjengelighet til hjelp var viktig.

– Tilgjengelighet er en viktig forutsetning og betingelse for at familievernet kan yte tjenester av god kvalitet. Det en viktig del av tjenestens måte å jobbe på. Det er et lavterskeltilbud for familier som trenger det, sier en av forskerne, Thomas Hugaas Molden, til forskning.no.

Forskerne intervjuet ansatte ved flere kontorer og sendte ut spørreundersøkelser til folk i hele tjenesten.

– Og de ansatte opplevde at kort respons- og ventetid til hjelpen de ga, og nærheten til familiene, var viktig, sier Molden.

Staten må sørge for likt tilbud i landet

Mye av hjelpeapparatet til barn og familier er nå redusert eller borte – i en tid da alle blir bedt om å holde seg for seg selv.

Alarmtelefonene melder om økt pågang fra både barn og voksne.

Men også i hjelpeapparatet ellers jobbes det nå med å finne løsninger for å følge opp barn og unge digitalt, ifølge Bente Heggem Kojan.

Men hun frykter at løsningene kommer til å variere kraftig på kommunalt nivå.

– Det er viktig at det kommer nasjonale føringer for de ulike delene av hjelpeapparatet, slik at det blir tilgjengelige tjenester.

– Både de universelle tjenestene som tilbys for alle, som skolehelsetjeneste og helsestasjon, og for de behovsprøvde tjenestene som barnevern, helsestasjoner, helsesykepleiere og familieverntjenesten må finne en annen for på tilbudet sitt i denne unntakssituasjonen, sier Kojan.

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Hva er et virus – og hvordan skiller det nye coronaviruset seg ut?

Kan gi nye løsninger for å nå barn og unge

Hun utelukker ikke at digitale løsninger vil være vanskeligere å bruke for de som ikke er vant til å bruke slik teknologi i hverdagen.

– Men også innen velferdstjenestene må det gjøres en gedigen opplæring nå.

Videochat, meldinger og telefon blir ikke det samme som å møtes fysisk, som vi vet er viktig, ifølge barnevernforskeren.

Men hun tror at tiltakene som nå presses fram, kan få en positiv effekt.

– Barnevern, familievern, helsetjenesten på skolene og helsestasjonene kan bli mer digitalt tilgjengelige – tilgjengelige på arenaer som barn og unge ofte mestrer bedre enn voksne, og på plattformer der de allerede er.

– Det ville være et interessant forskningsspørsmål senere hvordan barn og unges respons på slike tiltak blir i denne tiden, sier Kojan.

Les også: Malariamedisin sammen med antibiotika hadde effekt mot covid-19

Jobber med tekniske løsninger

Etter at familievernkontorene stengte torsdag 13. mars, ble det satt opp en telefontjeneste for foreldre som opplever det kritisk å ikke få avtalt eller gjennomført mekling.

– Det er jevn aktivitet på telefontjenesten, men foreløpig er det ingen som ikke har fått svar, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, til forskning.no.

Bufdir jobber nå med tekniske løsninger som kan ivareta deler av funksjonene til familieverntjenestene.

Men det er flere utfordringer med digitale løsninger, sier Trommald.

Det ene er at personopplysninger skal oppbevares like trygt som de ville blitt i samtaler ansikt til ansikt på et familievernkontor.

Den andre utfordringen er faglig: For eksempel er det vanlig at begge foreldre møtes i samme rom til mekling på familievernkontoret. Nå sitter ikke foreldrene sammen slik de pleier og de ansatte i familieverntjenesten må kanskje jobbe hjemmefra.

– Derfor må også den faglige tilnærmingen tilpasses, sier Trommald.

Aktuelt: Helsemyndighetene vet ikke hva de gjør – men det gjør ingen andre heller

Vet ikke når digitale løsninger kommer

– Hvilke digitale løsninger vurderer dere som alternativ til kontorene?

– Vi ser på hvordan helsevesenet og andre løser det nå, men vi har ikke hatt digitale løsninger i familieverntjenesten tidligere, så vi må tenke godt på hva slags tilbud som iverksettes som lever opp til de juridiske og faglige kravene.

– De vurderingene må vi først gjøre før vi kan tilby digitale løsninger i familieverntjenesten. Vi vet ikke helt når løsningene blir klare, men vi jobber hardt for å få det til, sier Trommald.

Torsdag sendte Bufdir informasjon til alle fylkesmennene med føringer om hvordan barnevernet må prioritere oppgaver i tiden som kommer.

Men noen føringer til den kommunale barneverntjenesten om å eventuelt bruke digitale løsninger for å nå barn og familier, vil det ikke bli fra nasjonalt hold, ifølge Bufdir-direktøren.

– Kommunene må finne ut hvilke løsninger som passer best for deres egne systemer i denne situasjonen, og som samtidig ivaretar juridiske og faglige hensyn.

– Vi har ikke fått etterspurt digitale løsninger av barnevernet rundt i kommunene i forbindelse med korona. Men de opprettholder nå den vanlige kontakten med barn og familier, for eksempel på telefon.

Når får utsatte barn tilbud om skole og barnehage?

Foreløpig har ikke barn som kommunene vurderer at er utsatte, fått tilbud om å være på skole eller barnehage.

Først må kommunene vurdere hvem som skal ha rett til tilbudet.

– Kommunene og myndighetene nå jobber på høygir for at tjenestene skal kunne yte barn og unge den hjelpen de trenger. Vi samkjørte dette med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet umiddelbart da skolene ble stengt.

Trommald sier at Bufdir nå forventer at kommunene nå sitter og vurderer hvilke barn som trenger tilbudet på dagtid, i tillegg til at ansatte på skoler og i barnehager selv gjør egne vurderinger. For eksempel bør barnehager ringe rundt til elever og familier og hører hvordan de har det, ifølge henne.

– Jeg forventer at tilbudet for barn med særskilt behov som trenger å være i skole eller barnehage kommer på plass så snart som mulig.

Artikkelen ble først publisert på forskning.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært