Regjeringen får mer makt med corona-lov

Video: Loven er helt nødvendig for å kunne håndtere coronasituasjonen, sier statsminister Erna Solberg.

Regjeringen får med seg Stortinget på å gi myndighetene makt til å sette til side lover og regler for å kunne håndtere coronakrisen.

Lovforslaget ble lagt fram i et ekstraordinært statsråd onsdag ettermiddag og vil etter alt å dømme bli vedtatt på Stortinget torsdag. Det har alt vært samtaler mellom regjeringen og Stortinget om loven.

Loven vil gjøre det enklere å raskt sette i verk tiltak som anses som nødvendig for å håndtere koronakrisen. Myndighetene kan med denne loven vedta regler som den ellers måtte ha fått tilslutning til fra Stortinget.

– Vi lover å bruke det med klokskap. Dette er noe vi gjør for å få ting til å fungere, ikke for å tilta oss mer makt, sa statsminister Erna Solberg (H) på en pressekonferanse onsdag.

– Dette er en lov som skal gi oss mulighet til raskt å vedta regler på et senere tidspunkt når vi ser at det er behov for det. Vi ber om fullmakter, de skal ikke utnyttes, de skal benyttes med klokskap, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Med den nye loven kan man holde samfunnshjulene i gang under koronakrisen, skriver regjeringen på sine nettsider. Regjeringen har så langt brukt smittevernloven til å innføre de mest inngripende tiltakene i fredstid i Norge.

– Men smittevernloven gir ikke myndighetene mulighet til å håndtere ting som ikke er direkte knyttet til smitte eller helsevesen, påpeker Solberg.

Mange områder

Loven vil gi myndighetene mulighet til å omgå lovene Stortinget har vedtatt på mange samfunnsområder. For eksempel kan regler om arbeidstid og overtid bli satt til side og flere yrkesgrupper kan bli beordret til å jobbe, eller jobbe i en annen etat enn der de er ansatt.

Saksbehandlingen kan bli endret for å sikre at folk får trygdeytelser de har krav på og at domstolene kan fortsette å fungere.

Myndighetene kan få mulighet til bruke bygninger til noe annet enn de er ment som, for eksempel til lagring av utstyr eller til overnatting. Med unntaksloven kan staten også kreve å få tilgang til skip for å sikre forsyninger til Norge. Dessuten kan makt overføres fra kommunestyrer til ordføreren eller kommunedirektøren (tidligere kjent som rådmann).

Varer i seks måneder

Opprinnelig ønsket regjeringen at loven skulle gjelde ut 2021, men det sa Stortinget nei til, skriver Dagbladet. I stedet vil den gjelde i seks måneder. Heller ikke forskrifter gitt etter loven kan vare lenger enn dette, opplyser regjeringen.

Regjeringen må gi melding til Stortinget hver gang de benytter seg av fullmakten til å gi nye forskrifter. Og loven kan oppheves med støtte fra en tredel av stortingsrepresentantene. Unntaksreglene skal verken gå ut over Grunnloven eller menneskerettighetene.

Ap-leder Jonas Gahr Støre kaller det «en uvanlig lov for en helt uvanlig tid».

– Denne loven stiller store krav til regjeringens seriøsitet og evne til å informere godt. Vi legger til grunn at den fellesskapsholdningen vi nå sammen legger til grunn, gjør at loven blir praktisert i tråd med våre demokratiske tradisjoner, sier Støre i en kommentar til NTB.

Arbeidstakerne skal høres

Opposisjonen har vært spesielt opptatt av at partene i arbeidslivet skal bli hørt før det innføres unntaksregler som angår dem

Men både Støre og SVs Audun Lysbakken ser behovet for å gi myndighetene utvidede fullmakter på grunn av koronakrisen.

– For SV vil det være avgjørende at fagbevegelsen kan støtte loven, og at Stortinget sikres svært gode muligheter for kontroll med måten loven brukes på.

– Vi har de siste dagene vært i dialog med og gitt innspill til regjeringen om dette, og skal nå vurdere forslaget, sier Lysbakken

Partiene på Stortinget ble varslet om lovforslaget alt søndag, ifølge regjeringen.

Les også: Slik takler du dagene med hjemmekontor

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært