Tenk om svenskene har rett?

AP/NTB Scanpix
AP/NTB Scanpix

Er det helt sikkert at det er det faglig riktige å stenge skolene, sperre landegrensene og lukke samfunnet helt for å bremse coronasmitten? Vi trenger en debatt som er åpen om usikkerheten.

Stemmer: Ivar A. Iversen
Redaksjonssjef Agendamagasin.no

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

(Kommentaren er først publisert på Agendamagasin.no)
I natt fikk jeg ikke sove. Fram til halv fire om morgenen satt jeg oppe og leste svenske aviser, britiske aviser, facebooktråder og fagartikler. Tenk om svenskene har rett? tenkte jeg. Eller britene. Eller finnene. Tenk om det går an å bremse dette viruset uten å lukke samfunnet fullstendig, og risikere konkurser, fattigdom og psykisk helse i en svimlende skala.

Jeg vet ikke. I likhet med de aller, aller fleste som grubler, diskuterer og spekulerer, er jeg verken lege, epidemiolog eller smittevernekspert. Men det er noe som gnager når deler av den ledende fagekspertisen på disse områdene i Sverige, Storbritannia, til og med Danmark, er uenige i strategien Norge og en stadig voksende rekke land verden over nå anlegger for å bremse coronaviruset.

Vi trenger uansett mer faglig debatt i dagene som kommer.

Kanskje har både svensker og briter stengt skoler og grenser innen dette leses. Utviklingen går så fort nå, at den faglig baserte politikken ikke varer mange timer før den erstattes av nye og hardere tiltak verden over.

Vi trenger uansett mer faglig debatt i dagene som kommer. Akkurat nå er nyhetsbildet preget av frykt, dugnadsånd og en imponerende tillit til de ekstreme påleggene som gis. Skal den tilliten vare, tror jeg flere enn meg trenger at de fagfolkene som ikke jobber døgnet rundt for å begrense smitte, forklarer og diskuterer hvorfor det er nødvendig å innføre så ekstreme tiltak så raskt. Jeg har ingen svar. Men dette er noe av det jeg lurer på:

Hvorfor sier svenske smitteverneksperter at det ikke hjelper å stenge skolene?

Tidligere i kveld (klokka 18 søndag 15. mars) holdt Sveriges statsminister en ny pressekonferanse. Mens Erna Solberg under sitt siste pressemøte fortalte at grensene skal stenges og heimevernet kommandere folk hjem fra hytta, var Stefan Löfvens budskap at regjeringen skal bevilge 75 millioner kroner til å informere folk om hvordan de beskytter seg.

Grensene skal ikke stenges, fastslo Löfven. Dette kan som sagt snu fort. Men enn så lenge har svenskene en helt annen tilnærming. Og den er like helsefaglig basert som den norske (og alle andre land som nå stenger ned alt). Det svenske rådet er å la være å besøke eldre og andre som er i risikosonen, holde deg hjemme dersom du føler deg syk og avlyse større arrangementer.

Hvor lenge skal skolene være stengt? Hvordan kan vi vite når det har virket å stenge dem?

Skolene blir ikke stengt. Det blir delvis begrunnet med at det vil få store omkostninger for samfunnet og for barna som trenger skolen som holdepunkt i hverdagen. Men statsepidemiolog Anders Tegnell begrunner det også med at barn i liten grad blir syke, og i liten grad bringer smitten videre til voksne.

Dette siste poenget er også med i det norske Folkehelseinstituttet siste risikovurdering, som er det faglige rådet norske politikere baserer seg på. Slik står det formulert, på side 21:

Det er altså usikkert om skolestenging hjelper for Covid-19, det lille som finnes av indikasjoner fra Kina tilsier at det er lite smitte fra barn til voksne.

Kanskje er det lurt å ta hardt i. Men det har også store omkostninger for samfunnet, familier og barn. Og hvor lenge skal skolene være stengt? Hvordan kan vi vite når det har virket å stenge dem? Dette lurer jeg på.

Må man stenge ned alt for å bremse smitten?

«Denne gangen er det ikke barna vi skal bekymre oss for, men mormor og morfar», har den svenske statsepidemiologen også uttalt. Den svenske strategien virker først og fremst å være å skjerme eldre og sårbare grupper mest mulig for å unngå at mange av dem blir smittet samtidig.

Det handler om å flate ut kurven, som denne grafen som de fleste vel har sett de siste dagene, illustrerer:

Ved å bremse smitten, skal man sikre at det ikke blir flere smittet samtidig enn det helsevesenet klarer å håndtere. Dette er så vidt jeg har skjønt også den norske strategien. FHIs scenarier planlegger for at rundt 2,2 millioner mennesker kan bli smittet. Målet med strategien er å «bremse spredningen slik at epidemikurven avflates, epidemien spres over en lengre periode og færre smittes totalt», skriver Folkehelseinstituttet (side 7).

Dette må da bety at det ikke handler om å «stanse viruset tidligere», som for eksempel Jan Bøhler formulerte det i Aftenposten i går? Handler dette da først og fremst om å sørge for at ikke altfor mange blir smittet samtidig? Dette lurer jeg på.

Er svenskene helt på jordet? Jeg aner ikke.

Å flate ut kurven er også svenskenes mål. Men de mener – enn så lenge – at det holder å bremse den fysiske kontakten mellom folk noe, selv om de også nå har «fri smitte» i befolkningen, som det heter. Nå konsentrerer de seg om å bygge ut antall intensivplasser i helsevesenet så de kan imot flere mennesker enn normalt. Det kan bli aktuelt å bruke eldrehjem som intensivplasser også, sa Löfven på pressekonferansen i kveld.

Er svenskene helt på jordet? Jeg aner ikke. Enn så lenge har ikke Sverige flere offisielt smittede enn Norge eller Danmark, og ikke noe problem med å håndtere antallet folk som oppsøker sykehus. Og de er ikke i ferd med å sende hele bransjer ut i konkurs, i hvert fall ikke like raskt som i Norge.

Angående «offisielt smittede»: Dette lurer jeg også på: Bør vi ikke snart slutte å bruke disse smittetallene som målestokk på viruset? Med «vi» mener jeg pressen, først og fremst. Nå testes bare få av de som har symptomer, og flere som er smittet har knapt symptomer. Mørketallene er trolig store, virker alle fagfolk å være enige om. Dermed framstår trolig dødelighetsraten som langt høyere enn den reelt sett er. FHI anslår den til å være «godt under 1 %» (side 24 i rapporten). Men ingen vet sikkert. Tallene fra Sør-Korea er trolig de beste. De har testet svært mange, også folk som er lite syke. Der er dødelighetsraten 0,7 prosent.

Likevel kommer det stadig påstander om at dødeligheten er mye høyere, kanskje på nivå med spanskesyken. Som i dette innlegget i Dagbladet i dag, der det fastslås uten forbehold at dødeligheten er nesten fire prosent.

(For diskusjon om dødelighet, og kritisk diskusjon om flere påstander om viruset, sjekk gjerne facebookveggen til lege Henrik Vogt, hvor jeg har hentet dette siste eksempelet fra).

Les kommentaren: Corona i kino: Hemmelighold, usannheter og gamle fraser

Vil svenske sykehus bli overveldet om noen uker, og ikke norske?

Antall mennesker på sykehus til enhver tid virker å være det avgjørende målet for hvordan vi håndterer denne epidemien. Og her virker både Sverige og Norge å ha kontroll akkurat nå. Men så er det denne eksponentielle veksten da.

Det er altfor tidlig å si hva fasiten er. Vil svenske sykehus bli overveldet om noen uker, og ikke norske? Preben Aavitsland ved FHI har sagt til Dagens Medisin at de norske og svenske fagfolkene «gjør omtrent de samme vurderinger». Men tiltakene er, enn så lenge, svært ulike.

Det er uansett slående hvor ulike utslag debatten får. Nå er det nok av kritikere til myndighetenes linje i Sverige også. «Steng ned Sverige for å beskytte Sverige», skrev for eksempel Dagens Nyheters sjefredaktør Peter Wolodarski fredag. Han ba svenske myndigheter følge etter Danmark og Norge.

I dag fikk han svar fra Johan von Schreeb, professor i global katastrofemedisin ved Karolinska institutet ( i den konkurrerende avisen Svenska Dagbladet, pussig nok). Han skriver: Wolodarski viser kunnskapsforakt og undergraver svensk ekspertise – seriøse forskere stilles opp mot googlende meningsbærere, kunnskap mot populisme.

Jeg er også en googlende meningsbærer. Men jeg er forvirret. Hvorfor er det forakt mot svensk ekspertise å hevde det som norsk ekspertise later til å hevde? Kunne Norge fulgt samme spor som Sverige – og Finland- og hatt en like faglig velbegrunnet politikk?

Les kommentaren: Utbruddet skriker etter mer politisk styring

Hvorfor må vi stenge grensene?

Handlekraftige Mette Frederiksen har vært helten i de facebook-boblene jeg befinner meg i. Ikke lenger etter at den danske statsministeren stengte grensene, fulgte Erna Solberg etter.

«Fullstendig meningsløst», sa den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell om den avgjørelsen fredag. Så lenge smitten uansett er løs inne i landet, vil et slikt tiltak bare bremse spredningen noen få dager i beste fall, er hans argumentasjon.

At grensene ble stengt var en politisk avgjørelse, og ikke basert på helsefaglige råd.

Så viser det seg at også danske fagfolk mener det samme: At grensene ble stengt var en politisk avgjørelse, og ikke basert på helsefaglige råd, sa direktør for danske Sunhedsstyrelsen, Søren Brostrøm , lørdag. «Det finnes ikke betydelig vitenskapelig dokumentasjon for hvor stor effekt det vil ha», sa han. Etter en god del googling, klarer jeg ikke finne én eneste fagperson som mener det er noe poeng å stenge grensene når viruset først har sluppet inn. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler det ikke. Heller ikke i FHIs siste rapport finner jeg noen anbefaling av grensestengning.

Så hvorfor må grensene stenges? Det lurer jeg også på. Ingen pressefolk stilte spørsmål om det under pressekonferansen der Erna Solberg kunngjorde tiltaket. Ingen helsefaglige ledere var til stede. De satt i hjemmekarantene.

Driver britene med satire eller ledes de av verdensledende eksperter?

Det blir for mye å gå inn i alt britene holder på med. Kort oppsummert: Også der har myndighetenes respons vært mye mer tilbakeholden – mer på linje med Sverige og Finland enn resten av Europa.

Der den britiske debatten virker å skille seg ut, er at britiske helsemyndigheter har brukt flokkimmunitet som eksplisitt argument: At de eldre og sårbare må beskyttes, mens flest mulig andre bør få smitten og dermed utvikle immunitet, slik at viruset i praksis blir mindre smittsomt senere.

Jeg savner mer debatt i norske medier om ulikhetene og usikkerhetene i disse rådene.

Mange mener dette er galskap. «Jeg trodde det var satire», skriver epidemiolog William Hanage ved Harvard i Observer i dag. Han mener det i praksis vil bety at helsevesenet blir overveldet og at mange vil dø. Dessuten vet ingen ennå om man blir immun mot viruset etter å ha hatt det. Andre forskere mener det i praksis er umulig å beskytte alle de sårbare mot smitte hvis viruset får flyte nesten fritt i resten av befolkningen.

Nå har regjeringen etter all kritikken sagt at flokkimmunitet ikke er strategien . Målet er å beskytte de mest sårbare, og begrense og forsinke spredningen av smitten. Men også britiske myndigheter mener fortsatt, enn så lenge, at det viktigste er å isolere de eldste mest mulig , begrense store folkemengder og holde syke folk hjemme. Og de baserer sine råd på «verdensledende forskere», sier helseministeren.

Les også: Norge må ta sin del av klimadugnaden – nå

Så hva skal en stakkar tro?

Kanskje er ikke fagfolkene så grunnleggende uenige. Det er viktig å holde avstand for å begrense smitten. Men hvor drastisk myndighetene griper inn for å sikre dette, har enorme konsekvenser. Det er ikke uvesentlig om alle restauranter er stengt eller åpne. Om grensene er stengt eller åpne. Eller om barn får lov å leke sammen, eller må holde seg én meter unna hverandre til enhver tid.

Selv holder jeg meg på hjemmekontoret og følger FHIs helsefaglige råd og regjeringens unntakslover. Men jeg savner mer debatt i norske medier om ulikhetene og usikkerhetene i disse rådene.

Tilliten til rådene vi får blir avgjørende i dagene og ukene som kommer. Da trenger vi mer debatt, flere kritiske spørsmål og mer åpenhet. Det gjør i hvert fall jeg om jeg skal få sove om natta.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden